BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker og den immunologiske responsen ved slik sykdom. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til raskest mulig å påvise og karakterisere smittestoffer og eventuelt antistoffsvar hos pasienter med mistenkt infeksjon. Dette er viktig for best mulig behandling av den enkelte pasient, og er nødvendig for så raskt som mulig å oppdage et utbrudd, identifisere smittekilder i utbrudd, sanere smittereservoar og iverksette forebyggende tiltak mot videre smittespredning.;

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer og påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika samt metoder for å påvise antistoff mot mikroorganismer. Videre legges det vekt på hvordan de ulike mikroorganismene gir infeksjonssykdommer (patogenese) og hvordan balansen mellom mikroorganismenes virulens og vertens immunforsvar avgjør hvor alvorlig sykdommen blir.;

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører;

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer;
• kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
• kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
• kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
• kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder;og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
• kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger;
• kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
• har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
• kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
• kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter;

Studenten;

• kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
• kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
• kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
• kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse;;

Studenten;

• kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
• kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere konsekvenser av kreftsykdom, avansert kreftbehandling og kreftsykepleie
• kan vurdere hvordan man kan forebygge og lindre komplikasjoner ved kreftbehandling
• kan gjøre rede for aktuelle retningslinjer, nasjonale føringer og lokale prosedyrer relatert til kreftbehandling

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevant kunnskap til selvstendig å planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter med kreft
• kan selvstendig gjennomføre medikamentell kreftbehandling etter gjeldende prosedyrer og rutiner for å ivareta pasientsikkerhet, egen helse og miljø etter gjeldende lovverk
• kan selvstendig anvende kliniske kommunikasjonsferdigheter med pasienter med kreft og deres pårørende
• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til kreftsykdom og behandling
• kan identifisere og kritisk vurdere akutte og kritiske situasjoner
• kan på selvstendig måte iverksette relevante smittevernstiltak rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst
• kan anvende kunnskap og ferdigheter for å vurdere og prioritere behov for helsehjelp til utsatte og sårbare pasientgrupper
• kan organisere et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt på tvers av tjenestenivåene
• kan anvende og bidra i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og standardisering for å ivareta pasientsikkerhet
• kan anvende relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet
• kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
• kan analysere kliniske, faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid
• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å undervise kolleger
• kan systematisk bruke sine kunnskaper til å fremme helse, mestring, håp og livskvalitet hos pasient med kreft og dens pårørende

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen kreftsykepleie med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kreftsykepleie med spesialister
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og juridiske retningslinjer
• kan forholde seg kritisk til kreftbehandlingens muligheter, begrensninger og konsekvenser
• kan kvalitetssikre kreftsykepleie ved skriftlig og muntlig dokumentasjon

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid;
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid;;
• laboratorierapporter etter gitte kriterier;;

;

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Konkretisering av læringsutbyttet for emnet. I begynnelsen av praksisperioden skal studenten konkretisere hvordan de skal oppnå læringsutbyttene for emnet ut i fra egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres Disse skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Dette skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Dette danner utgangspunkt for veiledning og gir holdepunkter ved vurdering.
• Skriftlig oppgave, individuell med muntlig fremlegg i praksisarena. Omfang: inntil 2000 ord. Selvvalgt pensum skal anvendes. Skriftlig tilbakemelding på den skriftlige oppgaven til en medstudent.
• Deltakelse på praksissamlingene er obligatoriske.

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet ut ifra egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres. Læringsutbyttene skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Dette danner utgangspunkt for veiledning og gir holdepunkter ved vurdering.

• Skriftlig oppgave, individuell med muntlig fremlegg i praksisarena. Omfang: inntil 2000 ord. Selvvalgt pensum skal anvendes

Studenten får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter på besvarelsen.

Vurderte praksisstudier.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær, studenten kan hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær, studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Ikke relevant.

Del 1 praktisk eksamen: Én ekstern og én intern sensor.

Del 2 skriftlig eksamen: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum. 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Bestått første studieår eller tilsvarende.