BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker og den immunologiske responsen ved slik sykdom. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til raskest mulig å påvise og karakterisere smittestoffer og eventuelt antistoffsvar hos pasienter med mistenkt infeksjon. Dette er viktig for best mulig behandling av den enkelte pasient, og er nødvendig for så raskt som mulig å oppdage et utbrudd, identifisere smittekilder i utbrudd, sanere smittereservoar og iverksette forebyggende tiltak mot videre smittespredning.;

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer og påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika samt metoder for å påvise antistoff mot mikroorganismer. Videre legges det vekt på hvordan de ulike mikroorganismene gir infeksjonssykdommer (patogenese) og hvordan balansen mellom mikroorganismenes virulens og vertens immunforsvar avgjør hvor alvorlig sykdommen blir.;

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører;

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer;
• kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
• kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
• kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
• kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder;og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
• kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger;
• kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
• har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
• kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
• kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter;

Studenten;

• kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
• kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
• kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
• kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse;;

Studenten;

• kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
• kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe) og laboratoriearbeid.

Mesteparten av undervisningen foregår i laboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale.;Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier.;

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid;
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid;;
• laboratorierapporter etter gitte kriterier;;

;

Kombinert vurdering:

Del 1) Individuell praktisk eksamen, 3 timer.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 2 timer.

Det gis en samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Del 1 praktisk eksamen 70 prosent, del 2 skriftlig eksamen 30 prosent. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på del 2 av eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive arbeidsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og skriftlig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Obligatoriske aktiviteteter

· · Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden

Hensikten er at studentene skal være forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 50 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav til tilstedeværelse i undervisningen og krav til aktivit arbeidsforhold finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert.

Del 1) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 2) I forberedelsen til muntlig eksamen er alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.