BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker og den immunologiske responsen ved slik sykdom. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til raskest mulig å påvise og karakterisere smittestoffer og eventuelt antistoffsvar hos pasienter med mistenkt infeksjon. Dette er viktig for best mulig behandling av den enkelte pasient, og er nødvendig for så raskt som mulig å oppdage et utbrudd, identifisere smittekilder i utbrudd, sanere smittereservoar og iverksette forebyggende tiltak mot videre smittespredning.;

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer og påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika samt metoder for å påvise antistoff mot mikroorganismer. Videre legges det vekt på hvordan de ulike mikroorganismene gir infeksjonssykdommer (patogenese) og hvordan balansen mellom mikroorganismenes virulens og vertens immunforsvar avgjør hvor alvorlig sykdommen blir.;

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører;

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer;
• kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
• kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
• kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
• kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder;og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
• kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger;
• kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
• har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
• kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
• kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter;

Studenten;

• kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
• kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
• kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
• kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse;;

Studenten;

• kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
• kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Studenten må være tatt opp på studiet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe) og laboratoriearbeid.

Mesteparten av undervisningen foregår i laboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale.;Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier.;

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid;
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid;;
• laboratorierapporter etter gitte kriterier;;

;

Kombinert vurdering:

Del 1) Individuell praktisk eksamen, 3 timer.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 2 timer.

Det gis en samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Del 1 praktisk eksamen 70 prosent, del 2 skriftlig eksamen 30 prosent. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på del 2 av eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Emnet har hovedvekt på grunnleggende kjemi og innholdet blir presentert i en bioingeniørfaglig sammenheng. Det gis også en innføring i kjemiske analyseprinsipper som er aktuelle for biomedisinske analyser og som settes i sammenheng med kvalitetssikring av analyseresultater. Laboratoriepraktiske aspekter, inkludert sikkerhet, blir belyst i laboratorieundervisningen. Kunnskap om kjemi er et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare oppbyggingen av atomer og hvordan grunnstoffenes egenskaper bestemmes av elektronkonfigurasjoner
• kan forklare den kjemiske oppbyggingen av molekyler, ioner og metaller ved hjelp av de viktigste kjemiske bindingstypene
• kan forklare stoffers reaktivitet på bakgrunn av termodynamiske og kinetiske prinsipper
• kan gjøre rede for stoffklassene innen organisk kjemi og forklare hvordan de ulike stoffene reagerer
• kan forklare de kjemiske og fysiske prinsippene som ligger til grunn for sentrale kjemiske analysemetoder
• kan gjøre rede for grunnleggende begreper innen måleusikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre om måleenheter knyttet til masse, volum, temperatur, stoffmengde og konsentrasjon
• kan sette navn på molekyler og ioniske forbindelser
• kan gjøre grunnleggende støkiometriske beregninger og likevektsberegninger i kjemiske reaksjoner
• kan gjøre nødvendige beregninger for å lage løsninger med ønsket konsentrasjon
• har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid, herunder korrekt bruk av vekter og volumetrisk utstyr
• kan sette opp kontrolldiagrammer (Shewhartdiagrammer) og vurdere kontrollresultater

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere sammenhengen mellom grunnleggende kjemi og biomedisinske analysemetoder
• kan beskrive sikkerhetsrutinene og kan håndtere kjemikalier på en forsvarlig måte