BIOB1510 Laboratorieteknologi og kvalitetssikring Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende metoder og laboratorieteknikker som er sentrale i medisinske laboratorier, og bygger videre på kunnskap om kvalitetssikring fra tidligere emner. Studentene opparbeider praktisk erfaring med ulike metoder og kvalitetssikring av disse gjennom laboratoriearbeid. Studenten har to dagers ekstern praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter.

Studenten må ha godkjent gjennomføring av kurs i blodprøvetaking (arbeidskrav) i emnet BIOB1000 for å kunne gå ut i 2 dagers praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende metoder som for eksempel spektrofotometri, elektroforese og immunkjemiske metoder
• kan gjøre rede for utvalgte instrumenters oppbygging og måleteknikk
• har grunnleggende kunnskap om analysekvalitet
• kjenner til ulike feilkilder og hvordan de bidrar til usikkerhet i analyseresultater
• kan gjøre rede for utvalgte metoder som brukes i pasientnær analysering og selvtesting og hvordan disse kvalitetssikres
• kjenner til gjeldende prosedyrer for blodprøvetaking av voksne
• kan gjøre rede for ulike blodprøvetakingsteknikker og kjenner til preanalytiske forhold som er avgjørende for et korrekt analyseresultat

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende laboratorieanalyser og bruke analyseinstrumenter som benyttes i emnet på en selvstendig måte
• kan følge prosedyrer og lage enkle prosedyrer selv
• har grunnleggende ferdigheter i å sette opp kontrolldiagrammer og vurdere kvalitetskontrollresultater
• kan vurdere hvilken pipetteringsteknikk som er egnet for ulike prøvematerialer
• kan bruke, kontrollere og justere pipetter på en korrekt måte
• kan stille inn og bruke et mikroskop, samt utføre enkelt vedlikehold
• kan under veiledning beherske kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende prosedyre

Generell kompetanse

Studenten

• kan forstå og utføre grunnleggende laboratoriearbeid etter gitte prosedyrer på en nøyaktig og kvalitetssikker måte

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og laboratoriearbeid.

Studenten har to dagers ekstern praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter. Etter praksis skal studentene presentere en digital poster i gruppe som skal omhandle temaer fra praksisperioden, for eksempel møtet med pasienten og preanalytiske forhold.

Digitale læringsressurser gjøres tilgjengelig for studentene i forkant av laboratorieundervisningen. Tiden på laboratoriet brukes derfor i liten grad til demonstrasjoner av hvordan oppgavene skal løses.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• laboratorierapporter etter gitte kriterier
• minimum 90 prosent tilstedeværelse i ekstern praksis i poliklinikk
• digital posterpresentasjon i gruppe

Årsstudiet gir innsikt i sammenhenger mellom teknologi, mennesker og dokumentasjon. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter som skal håndtere informasjonsflyt og dokumentere aktiviteter, både i privat og offentlig sektor.

I første studieår lærer du om arkivvitenskapelige metoder og rettslige rammer for dokumentasjonsforvaltning/arkivdanning, dvs. for sikring, forvaltning og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon som moderne organisasjoner trenger i sin virksomhet.

I andre studieår lærer du om prinsipper for digital dokumentasjonsforvaltning, utfordringer med å gjøre digitale dokumenter anvendelige og pålitelige over tid, og arkiv som samfunnsressurs og kulturarv gjennom danning og tilgjengeliggjøring.

Studiet retter seg mot personer som har erfaring fra arkivfeltet, og eller har høyere utdanning fra før.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For rangeringsregler vises det til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• forstår hvordan dokumentasjon blir skapt, vedlikeholdt og tilgjengeliggjort i offentlige og private virksomheter
• forstår hvordan dokumentasjonsforvaltningen er del av organisasjoner
• har god innsikt i regelverket som gjelder tilgang til informasjon og kjenner til øvrig relevant lovgivning som gjelder for virksomheter i Norge
• har kunnskap om digital dokumentasjonsforvaltning og metoder for langtidsbevaring
• har kunnskap om dokumentasjonens og arkivenes rolle i samfunnet
• har kunnskap om norske og internasjonale tilnærminger til bevaring og kassasjon

Ferdigheter

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan muntlig og skriftlig formulere krav til en effektiv dokumentasjonsforvaltning
• kan utføre dokumentasjonsoppgaver i tråd med norsk lovgiving
• kan beskrive og analysere oppgaver og arbeidsprosesser
• kan bruke funksjonsanalyse for å vurdere dokumentasjons- og bevaringsbehov gjennom hele livsløpet
• har kompetanse til å bidra i anskaffelsen av datasystemer innenfor dokumentasjonsforvaltning
• kan gjøre en bevarings- og kassasjonsvurdering
• kan formidle arkivfaglig kunnskap i ulike sammenhenger

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan arbeide i arkivsektoren på et arkivvitenskapelig grunnlag
• kan delta i diskusjoner om dokumentasjonsforvaltning på et profesjonelt nivå
• kan bruke faglige verktøy for å planlegge en virksomhets dokumentasjonsbehov
• kan kommunisere og formidle arkivfaglige perspektiver i samvirke med andre yrkesgrupper
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med arkivfaglige etiske krav og retningslinjer

Studiet tilbys på deltid med ett emne per semester. Studiet er nettbasert. Studieformen er selvstudium kombinert med forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte samlinger. Enkelte samlinger, blant annet oppstart av studiet, tilbys fysisk på OsloMet så vel som digitalt. Det anbefales å delta på samlingene, men det er ikke obligatorisk.

OsloMet bruker Canvas som læringsplattform. Canvas er en skybasert læringsplattform som åpner for studentaktive arbeids- og undervisningsformer, og er universitetets kommunikasjonskanal ut mot studentene.