BIOB1000 Introduksjon til bioingeniørprofesjonen Emneplan

Emnet gir en introduksjon til bioingeniørfaglig profesjonsutøvelse og skal samtidig binde bioingeniørfaget til verdigrunnlaget som er felles for all helsefaglig yrkesutøvelse. Sentralt står et helhetlig syn på mennesket, respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene, eksempelvis helselover, kommunikasjon og samhandling. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med eksempler rundt etikk, taushetsplikt og samtykke. Emnet gir dessuten en introduksjon til bioingeniørens arbeid i laboratoriet, blodprøvetaking, preanalytiske forhold og laboratorieanalysers plass i helsevesenet.

• Opptak til bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive hva som kjennetegner en helsefaglig profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse
• kan gjøre rede for bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv, også med vekt på samhandling med de andre helseprofesjonene
• kjenner til laboratorieanalysers plass i helsetjenesten
• har grunnleggende kunnskap om venøs blodprøvetaking av voksne og barn
• kan gjøre rede for teorier for god kommunikasjon og strategier for samarbeid i grupper
• kan gjøre rede for kulturbegrepet og behov for tverrkulturell kommunikasjon
• kan gjøre rede for lover og forskrifter som er relevante for helsepersonell
• kan gjøre rede for etiske teorier, yrkesetikk og begreper som er relevante for helsefaglig yrkesutøvelse
• kjenner til ulike perspektiv på helse og sykdom
• kjenner til sikkerhetsrutiner knyttet til smitteproblematikk og håndtering av biologisk materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre små prosjekter i grupper og presentere resultater fra arbeidet
• kan ta blodprøve av medstudent etter gjeldene retningslinjer

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, reflektere over og diskutere problemstillinger de kan møte i sin fremtidige yrkesutøvelse

Gradert skala A-F.

Ingen forkunnskapskrav.

Studentene får kunnskaper om og oppøver sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte.

Kunnskap

Studenten har:

• bred kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken
• kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer
• kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi
• kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap
• kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien
• kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode
• diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene
• formulere en problemstilling ut fra et gitt tema, og metodisk innhente informasjon for å besvare problemstillingen

Generell kompetanse

Studenten har:

• forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng

Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper, skrivearbeid og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i alle fag unntatt vitenskapsteori og metode. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper.

En uke arbeider studentene i basisgruppene med Feltprosjektet - PBL (ProblemBasert Læring). Se også beskrivelse av Feltarbeid - PBL under kapittel om Studiets arbeids- og undervisningsformer.

I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 4-5 sider. Studentene får individuell tilbakemelding på arbeidskravet, med mulighet til en ny innlevering hvis ikke godkjent. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til andre deleksamen i emnet.

Det er obligatorisk deltagelse i Feltprosjekt - PBL. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav, som må være godkjent for å kunne fremstille seg til andre deleksamen i emnet.

Ved fravær over 40% mister studenten retten til å framstille seg til andre deleksamen i emnet. Dersom mer enn 40 % fravær skyldes sykdom, kan studenten søke om å beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Søknaden stiles til studieleder, vedlagt dokumentasjon av årsaken til fraværet. Studenten må påregne et utvidet alternativt arbeidskrav som kompensasjon dersom søknaden innvilges. Hvis arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til andre deleksamen i emnet.

Eksamen består av to deler:

• Hjemmeeksamen på 48 timer. Hjemmeeksamen omfatter helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap. På denne deleksamenen utgjør helse- og sosialpolitikk 2/3 av karakteren og stats- og kommunalkunnskap 1/3 av karakteren. Begge delene av hjemmeeksamen må være bestått for å få bestått.
• Skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer. Eksamen under tilsyn omhandler sosiologi.

Begge del-eksamener må være bestått for at studenten skal få bestått. Eksamen i helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap teller 75 %, mens sosiologi teller 25 % av karakteren.

Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i den/de delene studenten ikke har bestått.

På hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen under tilsyn.

Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelser.