BIO3100 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi Emneplan

Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og hemoterapi.

Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger. For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige før transplantasjoner fra en donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for transplantasjonsimmunologien.

Sædbank og in vitro fertilisering er virksomheter hvor bioingeniøren utfører de nødvendige laboratorieundersøkelsene. Siden overføring av biologisk materiale fra en donor til en mottaker også er sentralt her, hører temaet inn under samme emne som transfusjon og transplantasjon.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

• Blodbankarbeid 3,5
• Blodtypeserologi 4,5
• Transplantasjon 1,5
• Invitrofertilisering og sædbank 0,5
• Sum 10

Bestått første og andre studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• forklare hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår i blodbanken
• beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma
• beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling
• forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte
• forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser
• beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og trombocyttantistoff
• beskrive komplikasjoner som kan oppstå etter transfusjon
• forklare årsaksmekanismer ved hemolytiske transfusjonsreaksjoner
• vise kjennskap til laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og stamcellebehandling
• vise kjennskap til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning
• mestrer grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser og kan vurdere analyseresultatenes betydning

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjons- og transplantasjonsmedisin og in vitro fertilisering
• vise omsorg og respekt for pasient/blodgiver
• samarbeide med medstudenter, kolleger og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
• benytte innovasjon og entrepenørskap som metode for helsefaglig nytenkning

Arbeids- og undervisningsformene omfatter tre uker med praktisk laboratoriearbeid innen blodtypeserologi/immunhematologi og forelesninger med ressurspersoner fra fagmiljøene. I emnet inngår fem dagers praksis på en blodbank.

I forbindelse med dette emnet deltar studentene også på "Innovation Camp", som arrangeres for tredjeårsstudenter på flere av fakultetets bachelorstudier. Studentene arbeider tverrfaglig med fokus på innovasjon og entrepenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig arbeid.

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniør-faget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier.

Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10

Bestått første studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser
• forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon
• definere aktuelle kvalitetsbegreper

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper
• anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet

Generell kompetanse

Studenten kan

• utvise ansvarlighet i analysearbeidet
• ta medansvar for egen og medstudenters læring

Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid
• minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid
• laboratorierapporter etter gitte kriterier