BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er en forutsetning for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

• Anatomi og fysiologi 9,5
• Histologi 0,5

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende kunnskap om hvordan celler, vev, organer og organsystemer er bygget opp og fungerer
• kan beskrive cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater og blodutstryk
• kan beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares
• har kjennskap til grunnleggende medisinsk terminologi

Ferdigheter

Studenten

• kan mikroskopere celler og vev fra ulike vev og organer
• kan utføre enkle fysiologiske undersøkelser
• kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyrer

Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet inn i en bioingeniørfaglig sammenheng.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid
• minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid, på seminarer og tester
• laboratorierapporter etter gitte kriterier

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniør-faget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier.

Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10

Bestått første studieår.

Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier. Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering, familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer.

I tillegg kan det utføres en rekke genetiske analyser for å kartlegge arvelige faktorer og risiko for utvikling av sykdom i fremtiden. Dette er strengt regulert i bioteknologiloven. For å kunne utføre analysene og forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å ha kunnskap om metodene som brukes og ha bakgrunnskunnskap innenfor genetikk og molekylær genetikk. Etiske aspekter ved genetiske analyser er en sentral del av emnet.

Emnet består av genetikk, molekylær genetikk, molekylærgenetiske metoder, bioinformatikk og etikk 10 sp

Bestått første og andre studieår.