BIBV3030 Shared reading Emneplan

Dette emnet gir en erfarings- og praksisbasert innføring i Shared Reading (SR) som litteraturformidling. Om litteratur og kunst kan bidra til bedre helse og følelse av å mestre tilværelsen, om ord og litteratur kan virke helende på sjelen slik medisin virker på kroppen, er spørsmål som har preget vestlig tenking siden antikken. I de senere årene har diskusjonen vært ført blant annet innen fag som psykologi og narrativ medisin, men også i sosialfag og litteraturvitenskap. Biblioterapi er et forholdsvis nytt begrep for at litteratur slik kan virke helende. Det favner et bredt spekter av måter å nærme seg og bruke litteratur på, herunder SR. Emnet tar utgangspunkt i at SR er en måte å realisere folkebibliotekets demokratiske samfunnsmandat på.

SR er en erfaringsbasert måte å lese litteratur høyt sammen i små grupper. Det er særlig noveller og dikt som blir lest og snakket om. Metoden er utviklet i England, hvor den har vært brukt som et lavkost- og lavterskeltilbud i ulike sosial- og helseinstitusjoner, barnehjem, fengsler, psykiatriske daginstitusjoner etc. I de senere årene har den også fått økende gjennomslag blant annet i Norden. ;

SR kan på den ene siden betegnes som en sosial teknologi som for eksempel kan øke livskvalitet og gi bedre psykisk helse, eller styrke medborgerskap og bidra til myndiggjøring. På den andre siden er SR en litteraturformidlingspraksis kjennetegnet av en sterk forankring i litteraturen, av at deltagerne kan dele sine erfaringer med teksten, kan bidra med å lese høyt, og av at sesjonene ledes av en tydelig leseleder.

I emnet diskuteres de teoretiske forutsetningene for å nærme seg og bruke litteratur på denne måten, og de mulige sosiale og helsemessige konsekvensene. Emnet gir studenten øvelse i, og teoretiske redskaper til, å kunne fungere som leseleder - en måte å utøve sitt mandat som bibliotekar og litteraturformidler på.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• kjenner til de sentrale bestanddelene i SR som utøvende metode og litteraturformidlingspraksis;
• har kunnskap om leseledelse
• kjenner til de teoretiske forutsetningene som ligger til grunn for SR og hvilken plass den har i det litteraturteoretiske og bibliotekfaglige feltet
• kjenner til de sosiale og helsemessige effektene og virkningene som SR kan ha
• har kunnskap om et utvalg av tekster som egner seg til bruk for ulike lesere

Ferdigheter;

Studenten

• kan planlegge og legge til rette for SR, herunder markedsføring og valg av egnede tekster for målgruppen;
• kan fungere som leseleder i SR; kan stille gode spørsmål til teksten og gruppa, ivareta deltagerne, og styre avsporinger tilbake til teksten.;
• kan diskutere styrker og begrensninger i metoden i helse og sosialfaglig, litteraturvitenskapelig og bibliotekfaglig perspektiv.;;

Generell kompetanse

Studenten;

• utvikler evnen til å være spørrende og lyttende både overfor litteratur og mennesker;
• utvikler evnen til å håndtere det uvisse og usikre;
• kan gjennom bevissthet om sin egen rolle som formidler reflektere kritisk over formidlingen som teori og praksis: styrker sin egen dømmekraft

Emnet kombinerer teori og praksis for å bygge opp en helhetlig forståelse av elektronisk arkivdanning og arkivbevaring. Det tar for seg sammenhengene mellom nyere arkivteori og elektronisk arkivdanning med spesiell vekt på Noark-standarden. Det legger vekt på datamodellering og hvordan databaser brukes under arkivdanning. Det skal synliggjøre relevante aspekter ved overgangen fra arkivdanning til bevaring, særlig bruk og videreutvikling av XML i arkivsammenheng.

Ingen forkunnskapskrav.;

Eksamen i emnet er en individuell mappe som inneholder to deler:

• En logg med omfang på 10000-15000 tegn med mellomrom;
• Refleksjonsnotat med omfang på 4000-6000 tegn med mellomrom;

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten levere tre skriftlige arbeidskrav.;Formålet med arbeidskravene er å hjelpe studenten strukturere læringen i løpet av semesteret. Oppgavene kan skrives individuelt eller i gruppe (maks 4 per gruppe). Hver arbeidskrav har en omfang som tilsvarer 2-3 sider (4.600 - 5.900 tegn inkludert mellomrom).

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en individuell skriftlig mappe som består av tre deler:

• En praktisk oppgave tilknyttet bruken av databaseteknologi innenfor arkivdanningen.
• En praktisk oppgave tilknyttet migrering.
• Et skriftlig arbeid med et omfang på 7-9 sider (16.000 - 21.000 tegn inkludert mellomrom, Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Arbeidene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør et samlet grunnlag for karakterfastsettelse. En student kan ved ikke bestått eller gyldig fravær levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.