Programplaner og emneplaner - Student
BIB2750 Kultur- og kunnskapspolitikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Cultural and knowledge policies
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
VÅR 2025
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet tar for seg de kultur- og kunnskapspolitiske rammeverk som er viktige for bibliotek og andre kultur- og informasjonsinstitusjoner. Vi ser nærmere på allmenn kulturpolitikk, litteraturpolitikk og politikken relatert til arkiv, bibliotek og museum. Disse politikkområdene blir studert i lys av kulturpolitiske tradisjoner og teknologisk utvikling. Vi ser også nærmere på hva som kjennetegner den kulturpolitiske forskningen.
Undervisningsspråk er norsk.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om etterkrigstidens norske kulturpolitikk
- har kunnskap om sentrale virkemidler i den norske litteraturpolitikken
- har kunnskap om historien om den norske politikken for arkiv, bibliotek og museum
- har kunnskap om hvordan digitalisering påvirker dagens kulturpolitikk
Ferdigheter
Studenten
- kan forstå dagens kultur- og kunnskapspolitikk i lys av dens historie
- kan identifisere sentrale virkemidler i den samtidige kultur- og kunnskapspolitikken
Generell kompetanse
Studenten
- har erfaring fra å arbeide med faglige problemstillinger i en gruppe
- kan reflektere kritisk over faglig litteratur og diskusjoner som angår kultur- og kunnskapspolitikk
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger og seminarer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet gir studentene en forståelse av organisasjoners oppbygning og virkemåte i en norsk kontekst, noe som er en forutsetning for å kunne utøve ledelse og utvikle organisasjoner på en hensiktsmessig måte. I emnet vektlegges det å gi studentene en grunnleggende forståelse for hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mangfold og variasjon også vil påvirke muligheter og begrensninger for måloppnåelse. Studentene gis økt forståelse for bruk av ulike tilnærminger og perspektiver i organisasjonsfaget som grunnlag for innsikt, analyse og refleksjon. Det legges vekt å kunne forstå organisasjoner som operer i en norsk kontekst med den norske samarbeidsmodellen, medvirkning og variasjon som sentrale elementer.
Vurdering og eksamen
Ingen forkunnskapskrav.
Hjelpemidler ved eksamen
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- avansert kunnskap om teori innenfor organisering og samhandling i organisasjoner og mellom mennesker i ulike omgivelser og situasjoner
- inngående kunnskap om sammenhengene mellom organisering, styring og atferd, og påvirkningen dette har på prestasjoner og resultater for organisasjoner
- innsikt i hvordan muligheter og potensiale for organisering og styring av virksomheter gjør seg gjeldende i en norsk kontekst
Ferdigheter
Studenten skal kunne
- analysere og forklare hvordan organisasjoner fungerer, og hvilken betydning organisering har for menneskelig samhandling og organisatoriske resultater
- anvende relevant organisatorisk teori som praktisk redskap for analyse og problemdiagnose, som inntak til forbedring av praksis, utvikling og endring av organisasjoner
- avansert kunnskap for å forstå og fortolke mennesker, saker og situasjoner fra ulike perspektiver
- vurdere etiske forhold og dilemmaer som oppstår i beslutningssituasjoner i organisasjoner
Generell kompetanse
Studenten kan
- anvende kunnskap om organisasjoner og relevante virkemidler for å påvirke, utvikle og forbedre deres virkemåte og måloppnåelse.
- reflektere over og ha et bevisst forhold til anvendelse av etiske problemstiller knyttet til organisasjoners virkemåte
Vurderingsuttrykk
Undervisningsformen vil veksle mellom digitale læringsformer, undervisningsmøter, studentpresentasjoner og casediskusjoner, og suppleres med bruk av digitale ressurser.
Sensorordning
Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Emneansvarlig
Individuell hjemmeeksamen 24 timer. Besvarelsen skal ha et omfang på 16 000 tegn inkludert mellomrom (+/-10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.