EPN-V2

BIB2600 Vitenskapelig kommunikasjon og metode Emneplan

Engelsk emnenavn
Scholarly communication and methods of science
Studieprogram
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet introduserer forskningsprosessen, praksiser for vitenskapelig publisering og grunnleggende perspektiver på vitenskapelige metoder. Emnet gir studentene innsikt i teoretiske og metodiske verktøy, slik at de både i det videre studieløpet og senere kan bidra til å beskrive og utvikle praksisfeltet ved å gjennomføre undersøkelser av ulikt omfang. Samtidig utgjør vitenskapelig produsert kunnskap vesentlige deler av innholdet i alle typer bibliotek. Emnet skal derfor også gjøre studentene i stand til å forstå, vurdere og formidle vitenskapelige tekster. Studentene skal opparbeide seg innsikt i hva en forskningsprosess krever av planlegging, gjennomføring og rapportering, slik at de etter endt studieløp har et grunnlag for å bistå studenter og forskere i deres arbeid. Emnet gir et overordnet perspektiv på temaer som åpen vitenskap, bibliometri, publiseringsindikatorer og akademias profesjoner og disipliner.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har innsikt i kvantitative og kvalitative datainnsamlings- og analysemetoder
  • har en reflektert holdning til metoder, kildebruk og resultater
  • har kunnskap om personvern og forskningsetiske retningslinjer
  • har innsikt i vitenskapelig publisering og prinsippene for åpen vitenskap
  • har genrekunnskap og innsikt i forskningsformidling

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge et selvstendig forskningsprosjekt basert på metoder og teorier som er relevante for feltet
  • kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre studieforløp
  • kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser i sitt fremtidige arbeid i praksisfeltet
  • kan vurdere og formidle vitenskapelig kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av hva en forskningsprosess innebærer av planlegging, gjennomføring og rapportering
  • kan designe et forskningsprosjekt
  • kan vurdere vitenskapsteoretiske, metodiske og etiske problemstillinger

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

En skriftlig gruppeinnlevering knyttet til vitenskapelig publisering (ca. 4-6 sider).

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med omfang på 12000-15000 tegn med mellomrom (skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5).

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter fullført emne forventes studenten å ha oppnådd følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • forstår de grunnleggende stadiene av ingeniørdesign.
  • er kjent med feilteorier og feilmoduser. e
  • er kjent med det systematiske arbeidet med å designe deler og sette sammen delene til komponenter og produkter.
  • kjenner reglene for maskintegning.
  • er kjent med bruk av industrielle standarder for utforming av mekaniske deler.
  • er i stand til å utføre enkel stressanalyse ved hjelp av FEA-verktøy.
  • er klar over ulike designverktøy og ressurser.

Ferdigheter

Studenten er i stand til:

  • digitalt modellere deler, komponenter og produkter, og generere korrekte detaljtegninger og monteringstegninger basert på de digitale modellene.
  • utføre enkle spenningsberegninger.
  • konstruere og dimensjonere vanlige maskindeler og komponenter som sveiser, aksler og enkle akslinger/transmisjoner.
  • utføre utmattingsberegninger for maskindelene.
  • utføre enkel finite element-analyse.

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • kunne bruke Inventor til å designe tekniske komponenter og utføre enkel spenningsanalyse.
  • være i stand til å utføre enkle spenningsberegninger for tekniske komponenter.

Vurderingsuttrykk

Forelesninger, laboratorieøvinger, prosjektarbeid og oppgaver. Gruppeforelesninger basert på digitale ingeniørverktøy, forelesninger og laboratoriearbeid.

Sensorordning

Følgende er obligatorisk og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

8 av 10 obligatoriske oppgaver skal være godkjent.

2 obligatoriske laboratorier må være godkjent.

Oppgavene leveres i Canvas.

Emneansvarlig

Vurderingen vil være basert på to deleksamener:

  1. Gruppeprosjektrapport (4000-6000 ord). Prosjektrapporten teller 80 % av sluttkarakteren.
  2. Gruppeprosjektpresentasjon (10 -15 minutter). Muntlig eksamen teller 20 % av endelig karakter

Begge eksamener må være bestått for å bestå emnet.

Muntlig eksamen kan ikke påklages