BIB2201 Metadata Course description

I emnet behandles metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for arbeidet med å beskrive ulike typer dokumenter samt teori og praksis for hvordan slike beskrivelser brukes i organisering, tilgjengeliggjøring, gjenfinning og anvendelse av innhold. Emnet gir bred kompetanse i produksjon, kvalitetssikring, bruk og gjenbruk av metadata i en global kontekst hvor interoperabilitet og kvalitet er viktig.

BIB2500

Kunnskaper

Studenten

• har bred innsikt i standarder, formater og praksis for beskrivelse av ulike typer dokumenter
• har generell kunnskap om hvordan metadata brukes i gjenfinning, organisering og anvendelse av informasjon og annet innhold, og spesifikk innsikt i produksjon og bruk av metadata i arkiv og bibliotek
• har kunnskap om kvalitetskrav til og kvalitetssikring av metadata
• er kjent med gjenbruk og interoperabilitet, modeller, protokoller og formater for utveksling av metadata
• har kunnskap om opphavsrett og lisenser for fri tilgang til samlinger av metadata
• forstår hvordan metadata inngår i og kan formidles som data på den semantiske weben
• har et fremtidsrettet perspektiv på metadata med god innsikt i moderne bibliografiske modeller

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og beskrive ulike typer av dokumenter med tanke på organisering og gjenfinning
• kan lage og strukturere metadata i overenstemmelse med standarder, etablert praksis og formater
• kan oversette mellom ulike formater og modeller med egnede verktøy
• kan strukturere og tilrettelegge metadata for den semantiske weben
• kan analysere og vurdere kvalitet av metadata

Generell kompetanse

Studenten

• kan jobbe selvstendig og i gruppe med faglige utfordringer
• kan formidle faglig kunnskap
• kan utvikle egen kunnskap og finne relevant litteratur
• har den digitale kompetansen som er relevant for å løse faglige utfordringer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

I emnet inngår 4 arbeidskrav som skal utføres i grupper på 3-5 studenter og er delinnleveringer/aktiviteter i et gjennomgående prosjekt:

• To av arbeidskravene er skriftlige innleveringer
• Ett arbeidskrav er studentvurdering hvor studentene skal evaluere og gi tilbakemeldinger til andre gruppers leveranser
• Ett arbeidskrav er en avsluttende presentasjon som holdes for faglærer og andre studenter i emnet.

Arbeidskravene skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en ny versjon.

Vurderingsformen er en individuell skriftlig tredagers hjemmeeksamen.

Kandidater som ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.  

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår. 

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.