BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap Emneplan

I emnet presenteres og diskuteres bibliotek- og informasjonsvitenskap som selvstendig fagområde. Emnet gir en introduksjon til de faglige og vitenskapelige tradisjonene bibliotek- og informasjonsvitenskapen springer ut av, og presenterer sentrale begreper, faglige diskusjonstema og viktige utfordringer i samtid og framtid. Emnet gir en innføring i bibliotekarens arbeidsområder, samt bibliotekenes historie og mandat.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• kunnskap om hovedtrekk ved bibliotek- og informasjonsvitenskap
• sentrale fagbegreper
• kunnskap om bibliotekarens rolle og arbeidsområder
• grunnleggende kunnskap om bibliotekenes historiske utvikling
• sentrale utviklingstrekk og utfordringer på det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet

Ferdigheter

• anvende faglige begreper i vurdering av bibliotekfaglige problemstillinger
• delta i en faglig diskusjon om bibliotek- og informasjonsfaglige tema

Generell kompetanse

• en akademisk arbeidsmåte
• erfaring med å delta i gruppearbeid
• reflektere kritisk over faglig litteratur og diskusjoner som angår profesjon og praksis

Emnet organiseres som en innledende bolk 1. semester, med forelesninger (på skandinaviske språk), selvstudium, gruppearbeid og besøk ved bibliotek eller andre aktuelle institusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Et gruppearbeid som presenteres muntlig (5-10 minutter).
• Arbeidskrav 2: Hverandrevurdering av kort tekstlig bidrag (ca. 300 ord).;

Arbeidskravene må være gjennomførte og godkjente innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.;Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med et omfang på ca. 12.000 tegn, inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemiddel tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Formålet med emnet er å gi studentene kunnskap om sentrale begreper, utfordringer og muligheter innen digital helse for personer med behov for støtte i hverdagen, samt pasienter med kronisk sykdom i hjemmebaserte tjenester og rehabilitering.

Digitale helsetjenester omfatter flere komplekse teknologiske løsninger, som bærbar teknologi (wearables), applikasjoner og beslutningsstøttesystemer, for å støtte både helsepersonell i deres arbeid og pasienters behov. Slike løsninger kan inngå i blant annet smarthus, mobile plattformer, intelligente systemer og sosiale nettverk.

Digitale helseløsninger kan generere store mengder data gjennom bruk av plattformer, algoritmer og kunstig intelligens (KI). Dette gir grunnlag for samskaping av nye digitale tjenester. I tillegg kan KI-baserte løsninger bidra til persontilpassede kliniske beslutninger, mer prediktive helsetjenester og forbedret livskvalitet for pasienter i hjemmet.

Emnet legger særlig vekt på pasientens behov og hvordan digitale helsetjenester kan utvikles i samarbeid mellom ulike aktører, som helsepersonell, brukere/pasienter og representanter fra næringslivet, i en praksisnær kontekst.

Studentene vil også lære hvordan digitale helsetjenester kan bidra til kostnadsreduksjon og utvikling av innovative og bærekraftige tjenester. Etiske og regulatoriske problemstillinger knyttet til digital helse vil bli diskutert.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte sentrale begreper og den nyeste utvikling innen digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og i hjemmebasert rehabilitering
• kan drøfte og vurdere praktiske eksempler med digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og i hjemmebasert rehabilitering
• kan drøfte potensialet for å innføre persontilpassede løsninger og vurdere forventet nytte i lys av evidens og klinisk praksis
• kan analysere utfordringer og muligheter knyttet til samskaping av digitale helsetjenester

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og analysere ulike typer digitale helsetjenester og deres utfordringer og muligheter sett fra ulike aktørers perspektiv (for eksempel pasienter, helsepersonell og næringsliv)
• kan drøfte ulike typer digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og hjemmebasert rehabilitering
• kan formidle ulike perspektiver, utfordringer og muligheter knyttet til digitale helsetjenester og samskaping i tverrfaglige sammenhenger
• kan vurdere tilgjengelighet og anvendelse av KI-baserte persontilpassede løsninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til samskaping av digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og hjemmebasert rehabilitering i en tverrfaglig kontekst
• kan drøfte potensialet for KI-baserte persontilpassede løsninger innen digital helse