BASM6000 Barnehage- og skolemiljø og ledelse Emneplan

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehage og skoleledere. Videreutdanningsemnet Barnehage- og skolemiljø og ledelse gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Emnet skal gi styrere i barnehagen og skoleledere økt kunnskap og ferdigheter i ledelse av det forebyggende og intervenerende arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehage og skole inkludert skolefritidsordningen (SFO)/Aktivitetsskolen (AKS), i tråd med lovverket som pålegger barnehager og skoler å sikre at barna og elevene har det trygt og godt mens de oppholder seg i institusjonen. Dette omfatter tverrprofesjonell samhandling med det kommunale støtteapparatet i forebygging og tiltak som gjelder barnas og elevenes psykososiale miljø. Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng)og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til henholdsvis styrere i barnehager og rektor. Dette innbefatter samarbeid med eiernivået. Dersom barnehagen og skolen skal lykkes i denne målsettingen, må arbeidet drives i regi av systemiske og lærende organisasjoner. Profesjonelle læringsfellesskap representerer en arena for drøfting av hvordan overordnede mål kan transformeres i den enkelte barnehage og skole, ikke minst hva dette innebærer for leder- og ansattrollen.

Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet vil det derfor bli lagt vekt på studentenes arbeid med et eget utviklingsprosjekt for utprøving av et konkret tiltak for å styrke barnehage- eller skolemiljøet, og hvordan kunnskap utvikles og anvendes gjennom et samspill mellom studentenes ledelse av dette tiltaket og de øvrige læringsaktivitetene i emnet.

Barnehage- og skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i barnehagekunnskap og studieretning barnehageledelse, utdanningsledelse eller andre relevante masterutdanninger. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Barnehage- og skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• Avansert kunnskap om lovverket som regulerer retten til å ha det trygt og godt i barnehage og skole
• Inngående kunnskap om betydningen av en tverrprofesjonell kultur blant barnehage- og skoleansatte som kombinerer psykologisk trygghet med kritisk gransking av egen innsats for barnas og elevenes psykososiale miljø

Ferdigheter

Studenten kan

• Gjennomføre systematisk innhenting og analyse av data om det sosiale miljøet i barnehagen/skolen
• Arbeide systematisk og tverrprofesjonelt med kulturutvikling, relasjonsbygging og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen/skolen
• Bruke relevante metoder for å etablere og lede det tverrprofesjonelle personalet i barnehage og skole for å sikre et godt psykososialt miljø og et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• Kommunisere med spesialister og med allmennheten om faglige problemstillinger som omhandler mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
• Anvende kunnskaper og ferdigheter som angår barns og elevers rettsstilling i nye arbeidsoppgaver og prosjekter i skolen eller barnehagen
• Bidra til koordinering, nytenking og innovasjon i tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i barnehagens og skolens arbeid med det psykososiale miljøet
• Anvende kunnskap om betydningen av arbeid med det psykososiale miljøet i alle deler av barnehagen og skolen

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester.

Emnet er bygget opp av fire kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med barnas og elevenes rett til et godt psykososialt miljø i barnehage og skole gjennom følgende tema:

1. Forstå og anvende regelverket
2. Forebygge, vedlikeholde og utvikle trygt og godt barnehage- og skolemiljø
3. Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
4. Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tema 1: Forstå og anvende regelverket

Lovverket setter ufravikelige krav til skolens og barnehagens forebyggende arbeid for å hindre mobbing og krenkelser og til hva som må skje dersom ansatte i barnehager og skoler får kjennskap til at et barn eller en elev ikke har det trygt og godt i barnehagen eller i skolen. Dette krever økt kunnskap om lovverket og trygghet i å anvende reglene hos ledere og det øvrige personalet. Barnehageloven og opplæringsloven beskriver krav til skjerpet aktivitetsplikt når det er mistanke om, eller kjennskap til at et barn eller en elev blir krenket av en som arbeider i barnehagen eller på skolen.

• Barnets og elevens rettsstilling i barnehage- og skolesamfunnet
• Aktivitetsplikten i barnehagelovens § 41 og opplæringslovens kapittel 9A
• Barnehagens og skolens systematiske arbeid med varsling og oppfølging av saker der en ansatt krenker et barn eller en elev
• Ledelsesutfordringer som kan oppstå som følge av den skjerpede aktivitetsplikten og ledelsens arbeid med disse utfordringene

Tema 2: Forebygge, vedlikeholde og utvikle et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Alle ansatte i hhv. barnehage og skole må kunne kjenne igjen og forstå fenomenene som motvirker et godt psykososialt miljø, rapportere og stoppe hendelsene. Sentralt her er barns rett til medvirkning, til å si sin mening og bli lyttet til i barnehagen og i skolen. Barnehagens og skolens forutsetninger for å kunne følge med, avdekke og undersøke saker knyttet til mobbing og krenkelser styrkes ved systematisk innhenting og analyse av et relevant datagrunnlag. Dette innebærer ledelse av tverrprofesjonell samhandling mellom ulike yrkesgrupper i barnehagen og skolen.

• Forståelse av mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
• Systematisk arbeid med innhenting og analyse av datagrunnlag om det psykososiale miljøet.
• Analyse av det sosiale miljøet i barnehager/skoler
• Tilrettelegging for barns og elevers rett til medvirkning i barnehager og skoler
• Systematisk samarbeid mellom barnehagen og hjemmet og skolen og hjemmet

Tema 3: Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Arbeidet med det psykososiale miljøet må være gjennomgående i hverdagen i barnehagen og i skolen Psykologisk trygghet i organisasjonen vil øke sannsynligheten for at mobbing og krenkelser faktisk blir fanget opp og avdekket. Generelt vil en undersøkende tilnærming med systematisk bruk av data som underbygger og utfordrer antagelser gi et systematisk og analytisk forbedringsarbeid.

• Integrasjon av arbeidet med barnehagemiljøet/skolemiljøet i alle deler av barnehagens/skolens virksomhet
• Barnehagens og skolens arbeid med holdninger, verdier og synet på barn/elever blant de ansatte
• Barnehagens og skolens systematiske arbeid med relasjoner, etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet
• Utvikling av en dataorientert kultur i barnehager og skoler for å underbygge og utfordre antagelser i et systematisk og analytisk forbedringsarbeid

Tema 4: Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tidsmessig ledelse av barnehager og skoler består i å lede disse institusjonenes kollektive læringskapasitet og i å utvikle de ansattes evner, holdninger, kunnskaper og ferdigheter gjennom organisatorisk læring.

Der det finnes et støttesystem på kommunalt nivå som skal bidra til forebygging og tiltak når et barn ikke har det trygt og godt på skolen eller i barnehagen, vil lederes kontakt med dette støttesystemet og bidrag til hensiktsmessig koordinering kreve god oversikt og samarbeidsevne.

• Kjennetegn ved skoler og barnehager som kan karakteriseres som profesjonelle læringsfellesskap
• Utvikling og vedlikehold av skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende fellesskap
• Tilrettelegging for tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger i skolens/barnehagens arbeid med det sosiale miljøet

Evaluering av samlingene, evaluering av arbeid mellom samlingene og emnet som helhet vil bli gjennomført på ulike måter, eksempelvis gjennom nettskjema, muntlige evalueringer og studieråd.

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot barnehagens og skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Egenvurdering, hverandrevurdering og problemanalyse
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning og diskusjoner i basisgrupper og plenum
• Tilrettelegging for litteraturseminar i læringsgrupper
• Prosessveiledning
• Formativ vurdering gjennom studierådmetodikk
• Sluttsymposium med fremlegging av gjennomført utviklingsarbeid

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. Disse oppgavene er knyttet til gjennomføring og dokumentasjon av utviklingsarbeid i egen barnehage/skole, og bidrar til å skape forbindelser mellom selve studiet og studentenes praksis.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle veilederen.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende fire arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

I arbeidskravet skal studenten undersøke data som er relevant for utviklingsprosjektet. Studenten kan bruke data om barnehagen/skolen som allerede foreligger (eksempler: elevundersøkelsen, lokale trivselsundersøkelser, Ungdata, arbeidsmiljøundersøkelse, annet) eller data som studenten selv samler inn som ledd i utviklingsarbeidet (spørreundersøkelser, intervjuundersøkelser, observasjoner, annet). Med bakgrunn i dataanalysen skal studenten formulere en problemstilling for det videre utviklingsarbeidet.

Studenten skriver en tekst på ca. 1000 ord. Formål med arbeidskravet:

• Få erfaring med å velge ut og begrunne valg av data i et utviklingsprosjekt.
• Få erfaring med å analysere data om barnehage- eller skolemiljøet.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse av barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 2

I arbeidskravet skal studenten konkretisere minst ett tiltak i utviklingsprosjektet i egen barnehage eller skole og utforme plan for gjennomføring av dette tiltaket.

Tiltaket/tiltakene som studenten velger ut for nærmere planlegging, skal bygge på studentens egen analyse av datamateriale i arbeidskrav 1 og på problemstillingen som ble formulert i arbeidskrav 1. Planen skal også vise hvordan studenten vil evaluere tiltaket.

Studenten skriver en tekst på ca. 1200 ord. Formål med arbeidskravet:  

• Få erfaring med å dokumentere valg av tiltak i utviklingsarbeid for barnehage- eller skolemiljøet ved hjelp av data.
• Få erfaring med å planlegge gjennomføring av tiltak i utviklingsarbeid.
• Få erfaring med å integrere evaluering av tiltak i plan for utviklingsarbeid.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse og barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 3

I arbeidskravet skal studenten legge planen for utviklingstiltaket (se arbeidskrav 2) frem for en representant for eiernivået for barnehagen eller skolen. I møtet deltar også en prosessveileder fra fagteamet for videreutdanning i barnehage- og skolemiljø og ledelse. I tilfeller der studenten er mellomleder, må nærmeste leder også tre inn i veiledningsmøtet. Studenten og veileder fra fagteamet har en muntlig samtale etter møtet om behov for justering av planen for utviklingsarbeidet.

Møtet med eiernivået, som vil ha varighet på maksimalt én time, gjennomføres digitalt. Studenten forbereder en presentasjon av 15-20 minutters varighet til møtet. Formål med arbeidskravet:

• Forankre plan og tiltak i utviklingsarbeid hos eiernivået for barnehagen eller skolen.
• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som vedrører planen.
• Bearbeide plan etter innkomne forslag og tilbakemeldinger.

Arbeidskrav 4

I arbeidskravet skal to studenter delta i møter på hverandres arbeidsplass for å observere gjennomføring av et møte for å koordinere tiltak knyttet til utviklingsprosjektet i barnehagen eller skolen.

De to studentene som samarbeider om observasjon, gir hverandre tilbakemelding umiddelbart etter endt møte. Formål med arbeidskravet:

• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som berører gjennomføring av tiltak.
• Øke bevissthet om utvikling av egen lederrolle.
• Øke bevissthet om observasjon som metode for utvikling av egen praksis.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene.

Eksamen er en individuell muntlig presentasjon over et oppgitt tema som aktualiserer barnehage- og skolemiljø og ledelse. Studenten skal i løpet av en uke forberede en presentasjon på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter).

I eksamenspresentasjonen og i den etterfølgende spørsmål- og svarsekvensen skal studenten trekke inn praksiseksempler og teoretiske begreper for å belyse det valgte temaet. Studentens valg av praksiseksempler og teoretiske begreper skal danne utgangspunkt for studentens selvstendige drøfting og kritiske refleksjon.

Eksamen gjenspeiler en lederoppgave styrere og skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med gjennomgående argumentasjon og evne til å besvare spørsmål og mulige innvendinger. Muntlig eksamen er åpen, og representanter fra eiernivået kan inviteres.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget arbeid med barnehage- eller skolemiljø. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.