BARNPRA1 Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 1 Course description

Practical training is taken at neonatal intensive care units, paediatric intensive care units, paediatric surgery/intermediate care units, postoperative units and/or paediatric medical/intermediate care units.

The course is organised such that the students' primary focus is on systematic observation and monitoring of acutely and/or critically ill children, attending to their basic needs in connection with different medical conditions and preventing complications from arising as a consequence of illness and treatment. Emphasis is also placed on communication and cooperation with children and their caregivers.

The students are expected to demonstrate clear progress, take responsibility and, to an increasing extent, demonstrate the ability to make independent assessments in paediatric nursing practice.

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge: The student

• has knowledge of children's physical, mental and social development
• has knowledge of children's fundamental needs and how complications and developmental damage can be prevented
• has knowledge of diseases in children, their treatment and any related complications
• has knowledge of children's experiences, reactions and needs in connection with acute, critical or chronic illness, in a multicultural perspective
• has knowledge of the experiences, reactions and needs of parents and siblings when a child is acutely, critically or chronically ill, in a multicultural perspective

Skills: The student

• is capable, under supervision, of analysing and taking a critical approach to theories and methods in paediatric nursing
• is capable, under supervision, of practising paediatric nursing with respect for the integrity, autonomy and dignity of children and their caregivers
• is capable of communicating and interacting in relation to a child's age and developmental stage, the experiences of the child and his/her caregivers/siblings and the situation
• is capable, under supervision, of preventing complications, infections, traumatic experiences and developmental damage caused by examinations, treatment and hospital stays
• is capable, under supervision, of work on practical and theoretical problem-solving relating to the paediatric nurse's functions and areas of responsibility
  • is capable of observing, assessing and identifying a child's general and special needs, resources and problems
  • is capable of prioritising and initiating measures necessary to maintain or restore vital functions
  • is capable of using knowledge about how children express symptoms, pain and anxiety to map, assess, prevent, treat and relieve children's pain and discomfort
  • is capable of looking after the healthy aspects of the child, promoting coping, and maintaining hope, quality of life and meaning
  • is capable of using advanced medical equipment while focusing on the child's safety
  • is capable of cooperating with caregivers and making use of their competence in paediatric nursing, depending on their wishes and resources and the child's condition
  • is capable of informing, providing guidance to and teaching children and their caregivers
  • is capable of ensuring continuity in the treatment of children through written and oral documentation

Competence: The student

• is capable, under supervision, of analysing relevant ethical issues in paediatric nursing based on relevant discipline knowledge, research, experience and patient knowledge
• is capable, under supervision, of cooperating with members of his/her own profession and across professions in the treatment of children
• is capable, under supervision, of critical reflection when making choices and acting in accordance with his/her own competence, ethical principles and healthcare legislation
• is capable of benefitting from supervision and demonstrating the ability to reflect on his/her own actions

Simulation and supervised practical training.

I saker hvor det er en språkbarriere er tolking en forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven), forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud som skal ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr forsknings- og erfaringsbasert tolkeutdanning i samspill med praksisfeltet og relevante forskningsmiljøer.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram over fire år på deltid som tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten har gjennomført bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige eller flerspråklige personer med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppen for bachelorstudiet er tospråklige personer som ønsker utdanning som tolk mellom norsk og tolkespråket.

For å søke på dette studieprogrammet må du ha

• ​generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• bestått muntlig prøve for potensielle tolker i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten i det aktuelle tolkespråket (testresultatet er gyldig i fem år)

Søkere som er statsautoriserte tolker (mellom norsk og tolkespråket), har fullført studiet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng – mellom norsk og tolkespråket), er statsautoriserte oversettere (mellom norsk og tolkespråket) eller har en bachelorgrad i oversettelse (mellom norsk og tolkespråket), trenger ikke Tospråktesten.

Se mer om unntak for krav om Tospråktesten og grunnlag for poenggiving i retningslinjene: Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv søke om å ta Tospråktesten. Søkerne rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 eller høyere (det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom en språkgruppe har flere kvalifiserte søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe, rangeres søkerne etter resultat på Tospråktesten. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester. Studenter som allerede går på utdanningen, har dette emnet i sitt 2. semester på bachelorprogrammet.

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Mulighet for grad i flere språk

Hvis en student tas opp i et nytt språk, gis det mulighet for oppnådd bachelorgrad også i dette språket. Emner som må tas også på det andre språket, er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emneansvarlig i samråd med studieadministrasjonen avgjør om det kan gis fritak fra enkelte læringsaktiviteter i noen av emnene. Dersom en student tar de språkspesifikke emnene som nevnt her, i et nytt språk, så vil emnekoden avsluttes med 01 på slutten, eventuelt 02 for ytterligere et nytt språk, osv.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
• har bred kunnskap om tolking som profesjon
• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket og tekst- og kommunikasjonspraksiser i Norge og det andre tolkespråkområdet
• har bred kunnskap om språk, meningsskaping, tospråklighet og kommunikasjon som tolkens verktøy og om hvordan man jobber selvstendig med videreutvikling av tospråklige ferdigheter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder og tolketeknikker i tråd med situasjonens behov på grunnlag av tekst- og interaksjonsanalyse
• kan gjøre hensiktsmessige og kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket
• kan utøve skjønn i tolkemediert interaksjon basert på kunnskap om tolking og kommunikasjon og i tråd med yrkesetiske retningslinjer og basert på kunnskap om tolking, kontekst og kommunikasjon
• kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved bruk av ulike tolkemetoder i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt
• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget i en akademisk form
• kan bidra til en bærekraftig utvikling av tolkeprofesjonen, og se tolking og oversettelse i sammenheng med bærekraftmål som rettssikkerhet og likeverd, god helse og anstendige arbeidsforhold

Tolkingens verdigrunnlag er nedfelt i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79) og forskrift til tolkeloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-09-13-2744).

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med andre tolker er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Studenten forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens kontrastive kunnskap om språk, meningsskaping, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av oversettelsesstrategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Emneplanene gir nærmere beskrivelse av emnets læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semestre har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til på bachelorprogrammet. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre utfordringer knyttet til forholdene mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske med unntak av TLK2300 som kan erstattes av 15 studiepoeng innenfor språkfag, generell språkvitenskap, tolke- og oversetterfag eller kulturstudier.

Første studieår, høst – 1. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 0 studiepoeng

Første studieår, vår – 2. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 30 studiepoeng
• TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst – 3. semester:

• TLK2400 Tolking av monologer: Introduksjon til simultantolking og konsekutiv tolking med notater, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår – 4. semester:

• TLK2600 Konsekutiv tolking av monologer: Hukommelse og notatteknikk, 15 studiepoeng
• TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst – 5. semester:

• TLK2200 Fjerntolking – 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår – 6. semester:

• TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
• TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst – 7. semester:

• TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår – 8. semester:

• TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng og enten
• TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng, eller
• annet valgfritt emne på minimum 15 studiepoeng som kan innpasses

Forsinkelser i studieprogresjonen

På grunnlag av studiets arbeids- og undervisningsformer vil det være opp til OsloMet når et emne med språkspesifikke elementer kan tilbys ved forsinkelser i studieprogresjon. Emner med språkspesifikk eksamen er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emnene TLK1200 og TLK2100 har ikke språkspesifikk eksamen, men har språkspesifikke arbeidskrav. Emneansvarlig vurderer hvordan studenter med forsinkelser i sin studieprogresjon integreres i undervisningen.

Rekkefølgen på emnene i studieløpet skal følges. Noen emner har forkunnskapskrav. Se den enkelte emneplan for mer detaljer om dette.

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin med kamera, hodetelefoner med mikrofon og Internett for å kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter. Studenten er ansvarlig for å lære seg å bruke læringsplattformen og andre verktøy som benyttes i undervisningen. Studenten har selv ansvar for å holde seg oppdatert om undervisningstider, læringsaktiviteter og frister. Studenten er ansvarlig for å ha OsloMet-brukernavn og passord tilgjengelig til bruk i læringsaktiviteter. De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid på Campus
• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid via digitale plattformer
• Innleveringer av selvstendig arbeid og gruppearbeid
• Selvstudium

Læringsaktiviteter er enten veiledet eller studentstyrt. Noen aktiviteter er timeplanfestet (samarbeidsaktiviteter) og andre utføres innen gitte frister (innleveringer/evalueringer).

Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Undervisningsplan med oversikt over andre læringsaktiviteter legges ut i de enkelte emnenes læringsplattform. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Bruk av film- og lydopptak

I undervisningen tas det film- og lydopptak som grunnlag for egenevaluering/refleksjon, hverandrevurdering i arbeidskrav og i sensur og klagebehandling i forbindelse med eksamen. Film og lydopptak skal behandles i henhold til gjeldende regler for personvern.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. Disse er beskrevet i hver enkelt emneplan.

En type arbeidskrav er:

• Innleveringer og presentasjoner

Hensikten med disse arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier relevant for det aktuelle arbeidskravet.

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

En annen type arbeidskrav er:

• Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter som spesifisert i emnets undervisningsplan

I mange emner på studiet er det krav om 80 prosent deltagelse i alle organiserte læringsaktiviteter. Dette er begrunnet utdanningens arbeids- og undervisningsformer og pedagogiske tilnærming (se over). Læringsaktivitetene omfatter ferdighetstrening og/eller samarbeidslæring, ofte i språkgrupper som krever at flere i samme språk er til stede samtidig. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor har ikke utplassering i praksis, dermed utvikles praktiske ferdigheter gjennom øvelser i samarbeid mellom studenter og/eller veiledere og kan ikke tilegnes ved selvstudium.

I emner der det er krav om 80 prosent deltagelse for å få avlegge eksamen, vil fravær utover 20 prosent medføre at studenten ikke kan avlegge eksamen. Studenter som kan dokumentere fravær med legeerklæring vil måtte utføre alternative oppgaver der dette er faglig forsvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har annen type fravær eller om legedokumentert fravær overstiger 40 prosent.

Obligatoriske individuelle oppgaver skal sikre en jevn faglig progresjon gjennom semesteret.