BAPD2210 Kulturforståelse og kommunikasjon Emneplan

Dette emnet ser på hvordan å være mer bevisst og ansvarlig i forhold til kulturelle aspekter når vi arbeider som designere. Emnet utforsker hvordan en slik bevisstgjøring kan informere og danne grunnlaget for utvikling av designprosjekter og deres løsninger. Studenter gis en generell kulturforståelse ved å tilnærme objekter og design som forskjellige former for kulturelle uttrykk, samt å se nærmere på designarbeid og dets roller i de større kulturelle kontekster og samfunnsperspektiv. Emnet tar sikte på å gi studenter kunnskaper og erfaringer i å analysere de forskjellige kulturelle landskapene som produkter er del av, samt hvordan disse igjen påvirker designprosesser. Emnet utforsker også kommunikasjon og viktigheten av dette i designprosesser, produkter og formidling.

Kompetanse tilsvarende bestått 1. studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan se sin profesjon i en kulturell kontekst og i et samtidsperspektiv
• kjenner til problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Herunder aktuelle teorier som; semiotikk, designetnografi, emosjonell design og bærekraftig design
• har kulturell og adaptiv kunnskap

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teori og kulturforståelse i egen designprosess
• behersker kulturell og sosial fleksibilitet i møte med andre kulturer - så vel lokale og globale som etniske.
• kan planlegge og gjennomføre en strategisk designprosess
• kan anvende kreativitet og innovasjon innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og realisering av konsept
• behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer og kan kommunisere sitt arbeid i (2D og 3D)
• kan velge egnet kommunikasjonsmedium til en valgt mottagergruppe, og reflektere rundt formidling
• kan anvende ulike brukerperspektiver i analyse og utvikling av design samt relevante uttrykksformer for kommunikasjon
• kan benytte teorier og verktøy fra design research som designetnografi, kartlegging, semiotikk og emosjonell design i utviklingen av et produkt
• Kan reflektere rundt bærekraft og inkludere dette som del av sin designprosess
• mestrer skriftlig og muntlig presentasjon og argumentering

Generell kompetanse

Studenten

• behersker å bruke ressurspersoner og samarbeide med andre profesjonsutøvere både tverrfaglig og innen egen yrkesgruppe for å fremme faglig utvikling
• har forståelse for og kan reflektere over designerens rolle i sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn.
• kan navigere og interagere i et internasjonalt og flerkulturelt klassemiljø
• har forståelse for kravet om personvern i alle sammenhenger
• kan delta i innovative prosesser med ny teknologi ved å lære og tilpasse seg nye måter å jobbe på
• behersker grunnleggende engelsk designfaglig terminologi og kan anvende denne i designprosessen.

I dette emnet arbeides det med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall med tilhørende utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Det arbeides også grundig med ulike aspekter ved algebra og funksjonslære og med ulike tilnærminger til matematikkundervisning.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5–10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon.
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 1. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Et skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10 %. Dette kan i tillegg innebære muntlig framføring på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• To skriftlige oppgaveinnleveringer knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang ca. 2000 ord per oppgave. Minst ett av disse skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuell innlevering.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig.