BAPD1111 Designhistorie, designteori og kommunikasjon Emneplan

Emnet skal utdype den norske og den internasjonale designhistorien fra år ca. 1850 til i dag. Teoretiske perspektiver på design og vitenskapsteori er også sentrale fagområder innen emnet. Grunnleggende historieforståelse på samfunnsnivå, men også lokalt og på personlig nivå, er viktig del av læringen. Studenten vil få praktisk undervisning i skriveprosess, akademisk skriving og dokumentasjon. Emnet skal dessuten gi grunnleggende innføring i kommunikasjons- og formidlingsaspekter knyttet til rollen som designer

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om design sin betydning for samfunnsutviklingen og vice versa, at samfunnsutviklingen påvirker design - og at dette kommer ulikt til uttrykk historisk og i dag.
• kjenner til at bindingene mellom design og samfunnsutvikling har betydning på både samfunnsmessig, lokalt og personlig plan.
• kjenner til innovasjon og framtidsmuligheter knyttet til ny teknologi og dets betydning for kultur og samfunn.

Ferdigheter

Studenten

• kan kartlegge og reflektere kritisk over design's rolle i bærekraftig samfunnsutvikling, basert på egen forståelse.
• behersker skriftlig og muntlig diskusjon, referansebruk og argumentasjon knyttet til fagfeltet.
• kan reflektere kritisk over formidlingsformer i tekst, flate og romlige sammenhenger og kan anvende grunnleggende terminologi knyttet til formidling av design.

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere sin egen rolle i profesjonelle sammenhenger og med ulike perspektiver, eksempelvis knyttet til bærekraft, inkludering eller samfunnsnytte.
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning.
• kan reflektere over ulike kommunikasjons og formidlingsformer av eget og andres design.
• er bevisst sin egen profesjonsrolle og forstår den i forhold til både en samtidig og en historisk samfunnsmessig kontekst.
• er bevisst betydningen av kommunikasjon av egne og andres designprosjekter.
• er bevisst historiske endringer i holdninger til bærekraft, knyttet til design og forbruk.

I dette emnet er det ulike former for arbeids- og undervisningsformer:

• Workshop
• Forelesninger
• Ekskursjoner
• Midtveisgjennomgang
• Gruppearbeid
• Selvstudier
• Gruppeveiledninger

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne ta eksamen:

Deltakelse i gruppe på 5-7 personer som lager en muntlig 10 minutters presentasjon for klassen to ganger i løpet av emnet

Deltakelse i gruppe på 2-4 studenter som produserer ett av to følgende:

A: En brosjyre med tema innen designhistorien. Format A3, foldet til 8 sider. Brosjyren skal inneholde både tekst og illustrasjoner. Regler for referanser må følges.

B: En film på 2-3 minutter som behandler tema innen designhistorien. Regler for referanser må følges.

Mappevurdering med følgende mappekrav:

• Oppgavebesvarelse 1: individuell oppgavebesvarelse og gruppearbeid. Omfang 1300 til 1500 ord.
• Oppgavebesvarelse 2: individuell oppgavebesvarelse og gruppearbeid. Omfang 1500 til 2000 ord.

Gruppestørrelse 5-7 studenter. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med en karakter.

Alle deler i mappen må være bestått (karakter E eller bedre) for å få bestått eksamen i emnet.

Eksamensresultat kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Studenten plikter å angi om og hvordan hen har benyttet seg av KI for å besvare eksamen

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisnings­arbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Studenten opparbeider innsikt i fagets egenart og tilegner seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.

Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læreplaner og fagområdets stilling og utviklingspotensial i videregående opplæring
• har kunnskap om fagområdets teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt et historisk og nåtidig samfunnsperspektiv
• har kunnskap om relevante forskningsperspektiver knyttet til undervisning i videregående opplæring og arenaer for anvendt teater
• har kunnskap om ulike undervisnings- vurderings- og veiledningsformer som egner seg i videregående opplæring og andre arenaer for anvendt teater

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningsforløp med utgangspunkt i læreplaner for videregående opplæring
• kan samarbeide om å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer i VGS og andre arenaer for anvendt teater
• kan anvende ulike veilednings- og vurderingsstrategier i undervisningen
• kan drøfte og reflektere over kunstpedagogiske teorier knyttet til undervisning, tverrfaglige prosjekter og eget skapende arbeid

Generelle kompetanse

Studenten

• kan samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere og dramapedagoger på ulike institusjoner, bedrifter og offentlige etater
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• kan bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden
• kan anvende forskningsmetoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet

Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen emneplan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.