BALV3600 Fasilitetsstyringen i organisasjoner Emneplan

Felles for alle organisasjoner uansett sektor og land er at de har tjenester og funksjoner som støtter aktivitetene som utgjør kjernevirksomheten til organisasjonen. Alle disse servicetjenestene og støttefunksjonene må koordineres, ledes og styres. Det gir kjernevirksomheten merverdier.

Emnet gir en innføring i Facility Management (fasilitetsstyring, FM) som fagområde, hvor formålet er å forbedre menneskers livskvalitet i tillegg til å forbedre produktiviteten i kjernevirksomheten. FM-organisasjonen til en virksomhet kan karakteriseres som en organisasjon i organisasjonen. Emnet gir studenten forutsetning for å være leder i denne nisjen, med behov i enhver organisasjon.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt om FM-organisasjonen og dens kontekst, FM-organisering, inkludert interessenters behov, krav og forventninger
• innsikt om lederskap og krav i forbindelse med etablering av et FM-ledelsessystem
• kunnskap om planlegging av et FM-ledelsessystem, forberede tiltak for å håndtere risiko og ta hensyn til muligheter samt å fastsette FM-mål og planlegge for å oppnå målene
• kunnskap om å velge ut og skaffe til veie ressursene som er nødvendige for å etablere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre FM-ledelsessystemet
• innsikt om planlegging og styring av drift for å håndtere risiko samt å se og ta hensyn til mulighetene
• kunnskap om overvåking, måling, analyse og evaluering knyttet til organiseringen av og rapporteringen om FM-organisasjonens ytelser
• kunnskaper om avviksanalyse og styring av korrigerende tiltak for derigjennom kontinuerlig å forbedre FM-ledelsessystemet

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre analyser i organisasjonen til kjernevirksomheten for å avdekke behov med betydning for FM
• utforme aktuelle krav til god ledelse av FM
• vurdere og formulere mål, herunder analysere og konsekvensvurdere aktuelle risikoområder
• bruke analyseresultater og foreta valg av ressurser
• styre valg av ressurser gjennom egne rutiner og kommunikasjonsrutiner med alle som har behov og interesse i at valgte mål nås
• velge og anvende metoder som er egnet til oppfølging og måling av ytelser
• anvende aktuelle former for håndtering av avvik og forbedring av kravformuleringer og gjennomføringsrutiner

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i FM-profesjonens samfunnsroller og hvordan disse har endret seg over tid
• har innsikt i fagetiske utfordringer og prinsipper
• kan formidle faglig kunnskap skriftlig i ulike sjangre

Master i barnehagekunnskap er et studium som bidrar til utvikling av kvaliteten i barnehagen. Studieprogrammet retter seg mot de som vil utvikle sin faglige og analytiske kompetanse til å gjennomføre systematisk vurdering av barnehagens praksis, og til å lede og drive kvalitetsutvikling i barnehagen og barnehagesektoren. Master i barnehagekunnskap kvalifiserer for opptak på ph.d.-program innenfor relevante fagfelt. Den spesialiserte kompetansen som tilegnes gjennom studiet, kan brukes i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barn i barnehagen.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For opptak på Master i barnehagekunnskap kreves i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagefeltet og barnehageforskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom og barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, utvikle, evaluere og formidle barnehagefaglig kunnskap
• kan innhente og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet
• kan bidra til arbeid med barnehagefeltets utfordringer i et samfunn preget av mangfold og endring
• kan anvende og formidle avansert kunnskap om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon samt flerkulturelle problemstillinger

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
• har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
• har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser

• kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
• kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk
• har profesjonsfaglig digital kompetanse og kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler begynneropplæringsdidaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
• kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 4500 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen «Ikke godkjent», ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav, har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang det arrangeres.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

Hvilke aktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved gyldig dokumentert fravær må studenten primært ta igjen undervisningen eller gjennomføre én eller flere kompensatoriske oppgaver. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning

Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn.