BAL3900 Bacheloroppgave Emneplan

I dette emnet skal du anvende kunnskap du har tilegnet deg gjennom studiet ved å utforske et tema og en problemstilling som du selv velger å skrive en oppgave om. Temaet skal enten være knyttet til offentlig virksomhet, eller være av mer generell relevans for norsk arbeids- eller samfunnsliv. Oppgaven kan også ha et relevant internasjonalt perspektiv.

Oppgaven skal tematisk og faglig trekke veksler på ett eller flere av studiets hovedemner og bør i hovedsak gjøre bruk av samfunnsvitenskapelig metode.   

Bacheloroppgaveemnet vil gi studenten kompetanse i skrivearbeid, innhenting og bearbeidelse av data, og bruk av Universitetsbiblioteket. Veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven gis gjennom felles seminarer og direkte tilbakemelding fra veileder.

Undervisningsspråk er norsk.

Før bacheloroppgaven kan leveres, må studenten ha bestått kurs i samfunnsvitenskapelig metode.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om aktuelle utviklingstrekk på det området som oppgaven omhandler
• kjennskap til teori og forskning som er relevant for oppgavens tema og problemstilling
• innsikt i forskningsdesign, inkludert forholdet mellom teori, metode og data

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende forståelse av krav til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon
• kan anvende kunnskaper i teori og metode fra studiets fagområder og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• er i stand til å gjennomføre en selvstendig analyse av et faglig problem

Generell kompetanse

Studenten

• kan avgrense et forskningstema og formulere en klar problemstilling
• har innsikt i riktig kildebruk og gjeldende faglige og etiske standarder for forskning
• kan vurdere metodebruk og tolke informasjon innenfor studiets fagområder
• er i stand til å trekke slutninger av et faglig arbeid, og reflektere kritisk rundt eget arbeid

Bacheloroppgaven skrives i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaveskrivingen er et selvstendig arbeid. Om det er særskilte årsaker kan studenten søke fagansvarlig om å få skrive oppgaven alene.

Det gis også undervisning (forelesninger, seminarer) i oppgaveskriving, samt individuell veiledning.

Tildeling av veileder skjer av emneansvarlig på bakgrunn av en skriftlig prosjektskisse som redegjør for oppgavens tema, utkast til problemstilling, forslag til teori- og datagrunnlag. Studentene tilbys inntil 4 timer veiledning per oppgave.

Nærmere informasjon om retningslinjer for bacheloroppgaven blir lagt ut på Canvas.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter).

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

Gradert skala A-F

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasientsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Hver uke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer. Obligatorisk tilstedeværelse i veiledet praksisperiode utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i denne perioden.

I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en turnusplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Turnusplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer. Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått av praksisveiledere i samarbeid med kontaktlærer ved universitetet.

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du tidlig i studiet skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. I grupper på 2-3 studenter får dere veiledning fortrinnsvis av studenter i 3 studieår, som har ansvar for å utarbeide det pedagogiske opplegget. Inspirasjonspraksis er et arbeidskrav og gjennomføres i første semester.

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKK/SYKP2200 Folkehelsearbeid og SYKK/SYKP3000 Student BEST.