BAL3000 Digital Transformation, Organizational Change and Change Management Course description

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Dette innebærer en rekke muligheter for offentlig sektor - mer effektiv tjenesteyting, innovasjon og næringsutvikling - men også bedre kontakt med borgere og brukere. Samtidig byr digitalisering på utfordringer. Når det gjelder offentlig sektor spesielt, handler utfordringene blant annet om kompetanseheving, personvern og informasjonssikkerhet, og særlig samordning, styring og ledelse - både på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Studentene får i dette emnet kunnskap om digitaliseringen i offentlig sektor, herunder kunstig intelligens, algoritmer og automatisering, men det settes også søkelys på en bred forståelse av organisasjonsendring og endringsledelse. Dette for å understreke at digital transformasjon er mer enn bare digitalisering. Mens digitalisering handler om å gjøre informasjon om til data, innebærer digital transformasjon omfattende organisatoriske endringer og nye former å lede ansatte på. Det har dessuten implikasjoner på samfunnsnivå relatert til demokrati og styringsformer på makronivå. Videre får studentene innføring i hvordan planlegge, utvikle og iverksette strategier for organisasjonsutvikling og endringsarbeid. De vil også få en oversikt over digitale verktøy for brukermedvirkning og innbyggerpåvirkning, samt kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet. Digital transformasjon er slik sett et godt eksempel på det omfattende arbeidet med innovasjon som pågår i offentlig sektor. Emnet bruker den internasjonale, flerfaglige litteraturen innen digital transformasjon, organisasjonsendring og endringsledelse, og studerer eksempler fra privat, frivillig og offentlig sektor sett i lys av denne litteraturen.

Undervisningsspråk er norsk.

Emnet er et typisk integrasjonsemne som søker å se tidligere emner og fag i teoretisk og praktisk sammenheng. Emnet krever ingen spesielle forkunnskaper, men bygger på at studentene har en viss samfunnsfaglig bakgrunn innen tidligere studier i metode, økonomi, organisasjon og ledelse.

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller andre tilsvarende flerfaglige bachelorgrader. Studiet er særlig rettet mot offentlig sektor, men kan også være relevant for de som ønsker å jobbe innen private virksomheter og frivillig sektor.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• digitalisering og digital transformasjon
• hvorfor og hvordan organisasjoner endres
• koordineringsutfordringer og mulige løsninger
• ledelsens rolle i endringsprosesser
• digital påvirkning og medvirkning
• digital transformasjon i et samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere komplekse endringsprosesser, se og reflektere over ulike perspektiver i forståelse av strategi og endring
• ta i bruk ulike arbeidsformer og strategier i organisasjonsutvikling
• redegjøre for og drøfte utfordringer ved digital transformasjon i offentlig sektor
• sette digital transformasjon i sammenheng med innovasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante faglige problemstillinger innenfor feltet reform, organisasjonsendring og endringsledelse
• kjenner til hovedutfordringene i digital omstilling i offentlig sektor

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieforløpet, siden disse gir en viktig kunnskapsbasis for senere emner. Studentene frarådes derfor fra å fravike denne studiemodellen. Det vil fremgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For å kunne starte skrivearbeidet med masteroppgaven må studenten ha fullført (bestått) minimum 45 studiepoeng inklusive OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori.

De obligatoriske emnene er:

• OAS4000 Kontraktsrett i offentlig sektor (10 stp.)
• Studentene må velge enten OAS4100 Offentlig økonomi (10 stp.) eller OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor (10 stp.)
• OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler (10 stp.)
• OAS4300 Leadership (15 stp.)
• OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp.)
• OAS5900 Masteroppgave (30 stp.)

Valgemnene som tilbys (alle på 10 stp.):

• OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor
• OASV4100 Urban Governance
• OASV4200 Forskningspraksis
• OASV4300 Prosjektpraksis
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser
• MSLV4800 Staten og kommunene som markedsaktører - offentlige anskaffelser, statsstøtte og selskapsorganisering
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Emner fra studier i utlandet kan erstatte noen eller alle disse valgemnene.

Valgemnene MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og MSLV4400 Strategi i offentlig sektor går fra desember til mars. For oppmelding til disse emnene må studenten undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at tre av våre masteremner undervises på engelsk.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuell drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene får mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Masteroppgaven og to av valgemnene blir vurdert av en ekstern og en intern sensor. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Som vurderingsuttrykk blir det brukt enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet.