BAL2200 Samfunnsvitenskapelig metode Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som gjør det lettere å lese og forstå forskning og kilder i studiets emner. Emnet gir ferdigheter som er spesielt relevant for arbeidet med bacheloroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapsteoretiske tradisjoner
• kjennskap til ulike kvantitative og kvalitative forskningsdesign
• kunnskap om forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder
• innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres fra valg av tema, problemstilling og teori til innsamling, analyse og rapportering av data
• kunnskap om populasjon og data, beskrivende analyse med en, to og flere variabler (herunder lineær regresjon), og om hypotesetesting og slutningsstatistikk 

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for og forstå grunnleggende metoder for analyse av kvalitative og kvantitative data
• velge egnet analysemetode utfra problemstilling og data
• bruke aktuelle dataverktøy og til å gjennomføre analysene
• tolke resultatene og presentere disse i en skriftlig rapport
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk vurdere analyser utført av andre og være seg bevisst mulige feilkilder i egne rapporter
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kilder
• grunnleggende regler for kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, og oppgaveløsning.

I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra emne 1 og emne 2. Blikket er mer rettet mot forskning. Sentralt i emnet er arbeid med statistikk og sannsynlighet og matematematisk analyse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
• har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5–10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 3. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Et oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever, eller en annen oppgave med fagdidaktisk fokus. Innleveringen blir en skriftlig rapport med omfang ca. 4000-6000 ord og/eller en muntlig fremføring (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.
• Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i kombinatorikk og sannsynlighetsregning i gruppe. Her kan video benyttes.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang seks timer.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.