BAL2000 Styring og samfunn Emneplan

Emnet fokuserer på «samfunnsstyring», og de prosessene som ligger bak at samfunn endrer og utvikler seg i en bestemt retning. Både offentlig og privat sektor, så vel som sivilsamfunn, er relevante for samfunnsstyring, og emnet fokuserer blant annet på grensene mellom disse sektorene. I tillegg reises spørsmålet om det har vokst fram nye styringsformer på tvers av de klassiske sektorene, som gjerne omtales som nettverksstyring og samstyring, og hvilke implikasjoner dette har for styring og demokrati. Sentrale problemstillinger knyttet til samhandling med frivillig sektor, offentlig-privat samarbeid, borger- og brukerdeltakelse, og samarbeid mellom offentlige instanser innenfor og på tvers av forvaltningsnivåer vil bli belyst. Emnet tar også opp utfordringer overfor norsk samfunnsstyring og politiske institusjoner fra prosesser som globalisering og europeisering, sett fra et såkalt flernivåperspektiv. I tillegg vil emnet fokusere på norsk samfunnsstyring i et komparativt perspektiv, med et spesielt blikk på den nordiske modellen. Det legges også vekt på at studentene skal utvikle bevissthet om interorganisatoriske styrings- og ledelsesutfordringer som preger norsk offentlig sektor.

Ingen forkunnskapskrav

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• Kunnskap om de klassiske formene for samfunnsstyring
• Kunnskap om blandingsforholdet mellom ulike former for samfunnsstyring over tid og mellom land
• Kunnskap om begrepet samstyring og demokratiske fordeler og ulemper ved denne styringsformen
• Kunnskap om den norske/nordiske velferdsstatsmodellen og de styringsprinsippene som kjennetegner modellen
• Kunnskap om synet på offentlig og privat ansvar i ulike politiske ideologier
• Kunnskap om borger - og brukerdeltakelse, sosial kapital og tillit
• Kunnskap om bakkebyråkratiets politiske innflytelse gjennom sin iverksettelse av politiske vedtak

;

Ferdigheter

Studentene kan

• Redegjøre for de klassiske formene for samfunnsstyring
• Redegjøre for kjennetegn ved den norske/nordiske velferdsstatsmodellen
• Gjøre faglige vurderinger av ulike styringsformer og identifisere demokratiske utfordringer ved nye og gamle former for samfunnsstyring
• Ta stilling til diskusjoner av grensene for offentlig og privat sektor i lys av ulike politiske ideologier
• Gjøre rede for ulike former for borger og brukerdeltakelse og sammenhengen mellom deltakelsesformer og utvikling av sosial kapital og tillit i befolkningen
• Gjøre faglige vurderinger av bakkebyråkratiets innflytelse på iverksettelsen av politiske vedtak

Generell kompetanse

Studentene kan

• Anvende teoretisk og begrepsmessig kunnskap i konkrete problemstillinger om samfunn og styring.
• Stille faglige og kritiske spørsmål til organisering og styring innenfor velferdsstaten. ;
• Arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog.

Ingen arbeidskrav.;

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 3 dager/72 timer.

Besvarelsen skal ha et omfang på 3500 ord (eksklusive tittelside, evt innholdsfortegnelse, referanseliste og evt appendiks). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Det stilles krav til kildebruk og henvisningsteknikk.;

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.;

Gradert skala A-F.;

Det benyttes; intern og; ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Ann-Helèn Bay