epn-portlet

Emneplan forAUTBO1000 Automasjon i Bygg

Engelsk emnenavn
Automation in construction
Studieprogram
Høst: Automasjon i Bygg
Omfang
10 stp.
Studieår
2020
Timeplan
HØST 2020
Programplan
Høst 2020: Automasjon i Bygg
Emnehistorikk

Innledning

Emnet gir studentene grunnleggende kunnskap om styring og regulering av energitekniske anlegg i bygninger. Studentene skal lære grunnleggende teori om bygnigsautomasjon, feltbus, protokoller, blokkdiagram, forskjellige typer av følere, regulatorer, pådragsorgan og aktuatorer. Faglig ledelse innen bygnigsautomasjon inngår i alle tema.

Forkunnskapskrav

Ingen utover opptak til studiet.

Innhold

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten kan:

  • kjenner til myndighetenes krav vedr. sikkerhet ved anlegg som omsetter energi

  • forstår for sammenhengen mellom tekniske anlegg og den integrerte styring, regulering

og overvåkning

  • kjenner til algoritmene for den tradisjonelle reguleringen og prinsippene for moderne

DDC regulatorer og PLS enheter.

  • forstår pådragsorganer og aktuatorer

  • kjenner til BUS systemer og de ulike nivåene i moderne byggautomasjon

  • kjenner til bruken og omfanget av SD-anlegg

  • kan vurdere anvendelsen av ulike alternativer til bygg automasjon ut fra økonomisk

synspunkt

  • forstår systemdefinisjon, delsystemer, systemgrenser, systemanalyse, enkel modellering

og numeriske beregning

  • forstår grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • programmere et enkelt HMI (Human-Machine Interface) system

  • tegne og beskrive blokkdiagrammer for reguleringssløyfer og styrekretser

  • tegne og beskrive styrings strategier for bygnigsautomasjon

  • velge mellom ulike signaltyper ut fra nøyaktighetskrav og lokale hensyn

  • foreta en generell og enkel stabilitetsanalyse av et reguleringssystem

  • utøve faglig ledelse

 

Generell kompetanse

Studenten kan:

• vurdere omfang og kvalitetsnivå på byggautomasjonen i en bygning med energitekniske

anlegg

• planlegge og gjennomføre et prosjekt der byggautomasjon inngår

• fungere som prosjektmedarbeider med hensyn til planlegging, bygging, og drift av

byggautomasjon som er integrert i energitekniske anlegg

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er organisert ved at nettsamlingene gjennomføres på Zoom, med opptak. Opptak gjør at det er mulig å spille av hele eller deler av samlingen i ettertid. Studentene kan repetere «vanskelig» lærestoff så mange ganger de ønsker, og dette vil også kunne fange opp de som eventuelt ikke kunne delta på nettsamlingen.  

Arbeidsformen er nettsamlinger med oppfølgende læringsnotat og video med oppgaver og alle ser hva de andre leverer. Vurderingsformen er formativ vurdering, med vurdering som læring. Individuell veiledning til alle studenter, men vi benytter også en «feedback robot» som gir umiddelbar tilbakemelding til studentene.

 

Studentene kan også samarbeide over nett slik at de opparbeider sitt personlige læringsnettverk.

Veiledning utover kommunikasjon via Canvas avtales av den enkelte student med lærer.

Nettsamlingene gjennomføres på ettermiddag, med oppstart kl. 17.00.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen

Vurdering og eksamen

Mappevurdering med 15 innleveringer:

• 12 individuelle lærings-/refleksjonsnotat eller video.

• 3 individuelle innleveringsoppgaver, skriftlig eller anvendelse av programvare.  

Mappen gis en helhetlig vurdering med en karakter, men alle enkeltdeler i mappen må vurderes til bestått eller bedre for at mappen som helhet skal få karakter E eller bedre. 

Vurderingsresultat kan påklages.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

En intern sensor.

Opptakskrav

Emnet retter seg mot kandidater med bachelor- eller mastergrad som har behov for

etterutdanning innen bygningsautomasjon.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 

Spesielle opptakskrav: matematikk R1 + R2 og fysikk 1.

Bestått ettårig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller

Toårig teknisk fagskole (etter rammeplan av 1998/1999 eller tidligere) eller

Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) og R1+ R2 og FYS1.