Programplaner og emneplaner - Student
ARK1510 Administrasjon og dokumentasjonspraksis Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Administration and documentation practices
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2020
- Timeplan
- Programplan
-
Innledning
Emnet behandler det administrative arbeidets utvikling og de fenomener og prosesser som er gjenstand for dokumentasjon. Det legger vekt på den forvaltningsmessige, organisatoriske og informasjonsteknologiske utviklingen de seneste 150 årene og dens påvirkning på dokumentasjonspraksis. Emnet har særlig fokus på nåtidens norske administrasjon, forvaltningssystem og organisasjonsprinsipper.
-
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
-
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har
- kunnskap om dokumentasjonens rolle og funksjon i et historisk perspektiv
- grunnleggende kjennskap til organisasjonsteori og organisasjonsformer
- kunnskap om informasjonsteknologiens utvikling og forskjellige perspektiver på dens virkninger
- god kunnskap om norsk forvaltningspraksis
Ferdigheter
Studenten kan
- redegjøre for dokumentasjonens formål og funksjon i dag og i et historisk perspektiv
- identifisere grunnleggende organisasjonsformer
- analysere og beskrive grunnleggende dokumentasjonsprosesser og de sammenheng de oppstått i
- diskutere dagens administrative praksis og de utfordringer teknologiutviklingen innebær
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere kritisk over utviklingen av informasjonsteknologi, organisasjon og arbeidsprosesser
- reflektere over hvordan teknologisk innovasjon og forvaltningens samfunnsoppdrag kan påvirke dokumentasjonspraksis
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningsspråk: engelsk
Emnet har fokus på folkehelse og helseforvaltning med særlig vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. I folkehelseloven er folkehelse definert som "befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning". Emnet omhandler hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på risikofaktorer knyttet til helse. Utdanning, arbeid og levekår, miljø og internasjonale føringer er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Flere av de internasjonale bærekraftsmålene retter oppmerksomhet mot hvordan man kan bidra til å motvirke folkehelserisikofaktorer.
Helseforvaltning vektlegger en grunnleggende forståelse av helsetjenestens organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. For internasjonale studenter vil fokus være den nordiske velferdsmodellen. Emnet inkluderer sykepleiefaglige utfordringer i arbeid med friske utsatte og marginaliserte grupper, og barn og unges oppvekstmiljø.
Innreisende utvekslingsstudenter fritas fra INTER1200.
I tillegg skal du delta i det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1200 «Kommunikasjon med barn og unge», arbeidsomfang tilsvarer 1,5 studiepoeng som gjennomføres i begynnelsen av januar. Tema det arbeides med, er kunnskap om kommunikasjon og samhandling med barn og unge og deres foresatte. Forventet læringsutbyttene etter gjennomført INTER1200 er merket med *.https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact
Læringsutbytter fra fellesemne Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. er merket med **
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Opptak til studiet.
-
Vurdering og eksamen
Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell semesteroppgave på 6-8 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema.Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet **
- kan beskrive det epidemiologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid **
- kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet **
- kan beskrive helse- og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering **
- kjenner til relevante lover og forskrifter for helse- og sosialtjenesten **
- kan beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltagelse, inkludering og opplevelse av helse **
- kan beskrive bærekraftmålene og målenes betydning for folkehelsen **
- kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg
- kan reflektere over helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe og samfunnsnivå med fokus på friske, utsatte og marginaliserte grupper
- kan gjøre rede for forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø og kan forklare hvordan aktivitet og trivsel har betydning for helse, velvære og forebygging av sykdom for alle grupper av befolkningen
- kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til kvinnehelse
- kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuelt overførbare sykdommer
- kan beskrive hvordan migrasjon, flukt og juridisk status kan påvirke den enkeltes helse
- har kunnskap om betydningen av anerkjennende kommunikasjon med barn og unge og deres foresatte*
- kan gjøre rede for barn og unges rett til deltakelse i beslutninger som gjelder dem*
- kan gjøre rede for betydningen av utforskende tilnærminger i samarbeid med barn og unge*
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd **
- finne, vurdere og henvise til helsefremmende og forebyggende strategier, organiseringer og tiltak i lys av bærekraftsmålene **
- reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten **
- kan utforske hvordan sosiale helsedeterminanter har betydning for folkehelsen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
- kan diskutere forhold av betydning for svangerskap, fødsel og barseltid
- kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelige metoder for å planlegge og gjennomføre et prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid
- kan gjennomføre en hverdagslivsforankret samtale med barn og unge*
- kan kommunisere anerkjennende med foresatte*
Generell kompetanse
Studenten
- kan diskutere sammenhengen mellom sosiale helsedeterminanter og FNs bærekraftmål
- kan reflektere over helserisiko hos personer som lever med krevende omsorgsoppgaver, rusproblemer i familien, mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/-eller vold i nære relasjoner
- kan reflektere over egen rolle i utforskende samtale med barn, unge og deres foresatte*
- har forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og deres foresatte*
-
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
-
Sensorordning
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- Obligatorisk 90 % tilstedeværelse på organisert hospitering og møter med veileder (prosjektbaserte praksisstudier)
- Arbeid i gruppe med utformingen av prosjektoppgaven gjennom hele emneperioden
- INTER1200. Innlevert individuell logg. Omfang: 500 ord +/- 10 %. For å kunne skrive loggen, må studenten først ha deltatt på seminar over to dager