ARBO6100 Arbeidsmiljø i endring Emneplan

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

For temaet (1) Arbeidsmiljøutfordringer, analyser og tiltak:

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om hvordan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøet, der bl.a. en metodisk/analytisk tilnærming til problemstillinger og pensum står sentralt
• kunnskap om metoder som brukes i kartlegging og utviklingsprosesser i arbeidsmiljøarbeidet,
• kunnskap om spørreskjema og bruken som metode i miljøarbeidet
• kunnskap om vanlige helseplager i norsk arbeidsliv og årsaker til disse
• kunnskap om betydningen av å forstå relasjoner på arbeidsplassen som en arbeidsmiljøfaktor
• innføring i kunstig intelligens, automatisering og hvordan dette vil kunne påvirke arbeidsmiljøet (1).
• kunnskap om belastningslidelser og psykisk helse (1)
• kunnskap om ulike stress- og mestringsteorier (1)
• kunnskap om ergonomiske belastninger som arbeidstakere kan utsettes for (1)

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle en helhetlig modell som omfatter de sentrale enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet og sammenhenger mellom dem
• kan drøfte ulike analyse- og vurderingsmetoders fordeler, ulemper og forutsetninger
• kan beskrive og redegjøre for ulike aktørers funksjoner og roller
• kan beskrive og klargjøre formelle og faktiske skillelinjer og samarbeidsområder mellom verneombud og tillitsvalgt
• kan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøproblemstillinger ved bl.a. å innhente og vurdere informasjon og forskningsresultater knyttet til arbeidsmiljø (1)

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for arbeid som helsefremmende og helsenedbrytende aktivitet
• forståelse for ulike metoder for å analysere årsaker til ulykker og skader i arbeidslivet
• innsikt i konflikters karakter, bakgrunn og sammenheng med mobbing og trakassering, og strategier og teknikker for løsninger

For temaet (2) Organisering og drivkrefter:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om betydningen av og forstå hvordan ny teknologi som drivkraft, spesielt KI, vil kunne påvirke arbeidslivet, organisasjonen og de ansattes arbeidshverdag – utfordringer og muligheter (2).
• kunnskap om” Corporate Social Responsibility” (CSR) og forstå mulighetene som dette kan gi (2)
• kjenner til framgangsmåter for å skape og bidra i forbedringsprosesser (2)
• kunnskap om norsk arbeidsliv i et makroperspektiv (betydningen av KI mv.)
• kunnskap om regulering og forvaltning og virkemidler som kan stimulere til en god arbeidsmiljøutvikling
• kunnskap om hvordan ny teknologi, spesielt KI-relaterte systemer, påvirker arbeidsmiljøet og hvilke arbeidsmiljøtiltak som er aktuelle.
• kunnskap om betydningen av mangfold på arbeidsplassen og innvirkningen på arbeidsmiljøet
• en viss innsikt i arbeidsmiljøforhold og prioriteringer i andre land- spesielt EU, men også andre deler av verden
• Sette stress- og mestringsteorier i sammenheng med arbeidsmiljø og organisatoriske forhold (2)
• kunnskap om utbrenthet, omfang og hvordan dette kan håndteres og forebygges

Ferdigheter

Studenten

• kan presentere og gi en analyse av ulike organisasjoner som rammeverk for en bredere forståelse av arbeidsorganisatoriske problemstillinger (2)
• kan presentere og gi en analyse av hvordan en gitt bedrift vil kunne bli berørt av utviklingen innen KI og foreslår organisasjons- og opplæringstiltak for å møte slik omlegging. (2)
• evner å sette arbeidsmiljøet inn i en produksjonskontekst og sette det i sammenheng med strategi og daglig ledelse (2)
• kan sette demokratisering inn i en arbeidsmiljøsammenheng og derved vise sammenhengen mellom demokratiutvikling og organisasjonsutvikling (2)
• kan drøfte behovet for endringer i arbeidslivet og derved se hvilke strategier og virkemidler som kan tas i bruk i den enkelte virksomhet.
• kan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøproblemstillinger ved bl.a. å innhente og vurdere informasjon og forskningsresultater knyttet til arbeidsmiljø (1)

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse av det sosiale samspillet på arbeidsplassen for å kunne gjøre vurderinger av ledelse og arbeidsorganisering (2)
• oversikt over lov- og avtaleverk og relevante arbeidsrettslige begreper og kunnskap for å kunne vurdere virkningen av dagens regler for bedrift, arbeidstaker og samfunn.
• oversikt over myndigheter nasjonalt og internasjonalt som har betydning for forvaltningen av regelverket på arbeidsmiljøområdet.

Undervisningen er samlingsbasert. Arbeids- og undervisningsformene varierer mellom forelesninger, korte innledninger, gruppe-/individuelt arbeid, plenumsdiskusjoner og praktiske øvelser. I dette ligger også oppsummeringer, begrepsdrøfting og teoretisk forankring. Læringsmåten er i vesentlig grad praksisorientert (utgangspunkt i studentenes erfaringer) der foreleser i stor grad blir samtalepartner, veileder og bidragsyter i å formidle teorier/kunnskap slik at dette kan forankres i studentenes arbeidserfaringer. IKT brukes under arbeidet i egenstudiet og oppgavebesvarelser. Det gis individuell og gruppevis veiledning.

Arbeidsformene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt økt refleksjonsnivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill.

Skriftlige oppgaver

Studentene skal gjennom hele studiet arbeide med ulike skriftlige oppgaver og presentasjoner. Disse skal dokumentere og reflektere studentenes egne erfaringer. Videre skal de vise evne til å drøfte faglige utfordringer og etiske dilemmaer.

SelvstudiumNoen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøver og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til avsluttende eksamen:

Skriftlige arbeider

Studenten skal levere én skriftlig oppgave hvert semester, til sammen 2 oppgaver. Omfanget på hver oppgave skal være 2500 ord (+/- 10 %). Oppgaver som ikke blir godkjent må omarbeides før ny innlevering. Studenten har rett til to nye forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten eventuelt gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80% tilstedeværelse på organisert undervisning. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, som for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Alle til prosjekteksamen. Til muntlig eksaminasjon kan studentene ta med prosjektoppgaven.

Etter fullført studium utstedes karakterutskrift fra universitetet.

Prosjektoppgaven gis karakteren bestått/ikke bestått. Det gjennomføres individuell muntlig eksamen med bokstavkarakter i skalaen A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Karakteren (bestått/ikke-bestått) på den skriftlige oppgaven kan påklages.

Karakteren etter muntlig eksamen kan ikke påklages.

En intern og én ekstern

Målgruppe

Studietilbudet retter seg mot hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte, og andre som har kompetanse til opptak og interesse av studiet.

Opptakskrav

Søkere må inneha verv som hovedverneombud, verneombud eller tillitsvalgt og ha gjennomført Arbeidsmiljøskolen trinn 1 og 2, LO-skolen eller kunne dokumentere gode kunnskaper innenfor feltet arbeidsmiljø.

Videre må de ha fullført en obligatorisk grunnmodul/startmodul av 1 ukes varighet der hovedfokus er ”forberedelser til høgskolestudiet” (teori og praktiske øvelser i regi av LO Kurs og konferanse).

Opptaket er basert på generell studiekompetanse eller tilfredsstillende realkompetanse i henhold § 3-6. Krav for opptak til høyere utdanning i Lov om universiteter og høyskoler.

Dersom ikke eksamen skal avlegges, kan alle som tilfredsstiller fagbevegelsens

krav om deltagelse, delta i studiet og få utstedt et deltakerbevis.