ADSE2100 Human Computer Interaction Course description

Studenten skal tilegne seg kunnskaper om design og evaluering av brukergrensesnitt. Studenten skal utvikle ideer fra skisser til konkret design ved hjelp av prototypingsteknikker, og bruke prototypene for å få tilbakemelding fra brukere. Studentene skal også kunne undersøke påstander om menneske-maskin-interaksjon ved hjelp av enkle kvantitative metoder.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• vet hva brukersentrert utvikling innebærer
• har kunnskap om individuelle forskjeller mellom mennesker
• har kunnskap om egenskapene ved brukervennlighet
• kjenner til prinsipper for design
• kan forklare fagets spesifikke terminologi
• har kunnskap om forskning på brukergrensesnitt, deriblant påstander, empiri og hypotesetesting

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre behovsanalyser
• kommunisere designideer ved hjelp av skisser
• utforme lavoppløsnings prototyper deriblant organisere informasjon visuelt og anvende kunnskap om kognisjon, for eksempel menneskets minnekapasitet og oppmerksomhet, til å forenkle brukergrensesnitt
• utføre brukertester
• måle brukergrensesnitt ved å designe enkle eksperimenter og anvende enkle statistiske verktøy

Generell kompetanse

Studenten

• kan utvikle brukervennlige brukergrensesnitt
• kan teknikker for evaluering av interaktive systemer
• kan dokumentere og forklare designvalg for oppdragsgivere og brukere
• kan tolke enkel forskningslitteratur som omhandler menneske-maskin-interaksjon

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeid. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet. Studenten utvikler sin vitenskapelige kompetanse, og kvalifisereres til å kunne bidra til fagets utvikling.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste

stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet

opptak til ph.d.-studier

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er et tilbud til de som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på heltid er 30 studiepoeng per semester. Arbeidsbelastningen er beregnet til ca. 40 timer pr. uke inkludert selvstudium.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, samt tre valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En heltidsstudent ferdigstiller oppgaven i fjerde semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være mulighet for utenlandsopphold i 3. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Studenten kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet må gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.