ACIT4510 Statistical Learning Emneplan

The course covers the foundations and recent advances in Machine Learning from the point of view of Statistical Learning Theory. The goal of this course is to provide students with the practical skills to support the theoretical knowledge acquired during the lecture course and the practical intuitions needed to use and develop effective machine learning solutions to challenging problems.

Access to good statistical/data analysis software is paramount. Therefore, we will illustrate the use of the models throughout the course with real implementation.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager med veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen
• pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom og utdanning

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og veiledes av faglærer. I emnene YLRM1000, YLRM 1100, YLRM 2400, YLRM 2500, YLRM 3020, YLRM 3900 gjennomføres 35 dager praksis som en integrert del av læringsaktivitetene. De resterende 25 dagene av den yrkesfaglige praksisen må senest være gjennomført og godkjent før studentene kan meldes opp til eksamen i emne YLRM2500.

Det er et krav om at yrkesfaglig praksis skal dokumenteres av studenten. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og innleveres i egen mappe i Fronter. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og skal være underskrevet av både bedrift og student. Det skal leveres inn ett skjema fra hvert praksissted. Dersom en studenten ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist kan ikke eksamen gjennomføres.  

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn inntil 60 dager.

Studentene gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet.

• første praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i første studieår
• andre praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i andre studieår
• tredje praksisperiode: To ukers pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet er direkte knyttet mot emnet Ungdom og utdanning YLRM2300, gjennomføres i andre studieår.
• fjerde praksisperiode: Fire ukers varighet i videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og faget "mat og helse" i grunnskolen, gjennomføres i tredje studieår

Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. Variert praksis innebærer at studentene må være på minst to praksisplasser i løpet av 1., 2. og 4. praksisperiode. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra restaurant- og matfagene. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

The student should have the following outcomes upon completing the course:

Knowledge

Upon successful completion of the course, the student:

• will have a good understanding the different concepts and methods of supervised and unsupervised statistical learning and how to apply them on large data.
• has advanced knowledge of probabilistic formulation of the various learning problems

Skills

Upon successful completion of the course, the student:

• can apply different high-dimensional regression techniques on data
• can apply different classification techniques on data
• can apply clustering techniques on data
• can derive learning algorithms for new models and analyze new data with them.
• can apply dimensionality reduction techniques on data

General competence

Upon successful completion of the course, the student:

• can apply different predictive models on data and assess their performance
• can use supervised and unsupervised learning in different real life problem

This course is divided into two parts. The first part with focus on covering the principles of Statistical Learning. Different seminars will be given on the different methodological aspects of Statistical learning, mainly, supervised learning and unsupervised learning.

The second part will focus on the students completing a programming project. This is a real data analysis problem, where the student is asked to carry out the analysis using the tools and techniques from the course and hand in a report documenting the steps taken in the analysis. The ultimate goal is to build a predictive model.

During this part, there may be lectures if needed, but most of the time will be spent on individual supervision of students in lab-sessions.

The course will also include practical training / lab sessions.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

A project plan document containing a description of the chosen data set, a preliminary research question and suggested tools and method to apply.

An individual project report approximately 2500 - 5000 words, excluding appendixes.

The exam can be appealed,

New/postponed exam

In case of failed exam or legal absence, the student may apply for a new or postponed exam. New or postponed exams are offered within a reasonable time span following the regular exam. The student is responsible for registering for a new/postponed exam within the time limits set by OsloMet. The Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at OsloMet.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i restaurant- og matfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet.  

Profesjonsfaget 

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forholdet mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i yrkesoppgaver.

Yrkesfaglig bredde 

Yrkesfaglig bredde for restaurant- og matfag skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i restaurant- og matfag. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Yrkesfaglig dybde

Yrkesfaglig dybde for restaurant- og matfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I forskningsbasert fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper:

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i påfølgende tabell.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i tredje studieår. 

Grade scale A-F.

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er samlingsbasert med 8 - 10 samlinger første studieår, 7 - 9 samlinger andre studieår og 6 - 8 samlinger tredje studieår.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Studentene skal levere obligatoriske refleksjonsnotater gjennom hele studieløpet.

• Forsknings og utviklingsbasert tilnærming (FoU)

Studentene skal gjennom studiet delta som medforskere i instituttets FoU aktiviteter og gjennom dette styrke en FoU-basert tilnærming til utvikling av ny kunnskap og ny praksis.

Problem- og oppgavebasert undervisning

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Arbeidskravene og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anses som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler ferdigheter i tråd med kompetansemålet (F5). Studentens endelige litteraturliste godkjennes etter dialog med fagansvarlig. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur per studiepoeng.

Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i det enkelte emnet.

Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser:  

• første studieår er organisert med undervisning i samlinger med yrkesfaglige og yrkesdidaktiske arbeidsoppgaver mellom samlingene
• andre studieår er også samlingsbasert og er i hovedsak prosjektorientert med vekt på integrering av yrkesfaglige og yrkesdidaktiske oppgaver knyttet til praksisfeltet
• tredje studieår får studentene en større del av ansvaret for hvordan de vil jobbe med studiet da de selv kan velge pensum og skal gjennomføre en bacheloroppgave. Det er færre og kortere samlinger enn i de to foregående studieårene for å gjøre internasjonalisering mulig i det 5. semesteret

Professor Pedro Lind