Programplaner og emneplaner - Student
ACIT4015 Internet of Things Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Internet of Things
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
VÅR 2023
- Timeplan
-
Innledning
IoT enables the development of unique, innovative products and services. In this course, the students will gain an advanced understanding of some of the most important principles relating to the Internet of Things (IoT). The students will become familiar with architecture and intelligent algorithms that govern IoT and pervasive computing. In addition, the students will get to investigate a particular IoT related case in more depth. The goal of the course is to give the students an overall understanding of IoT: from a technical point of view - and in relation to the consequences for society (for example;privacy preservation, security) - when billions (or trillions) of units communicate with each other in ‘the cloud’.
-
Anbefalte forkunnskaper
Vurderingsuttrykk er bestått/ikkje bestått.
-
Forkunnskapskrav
No requirements over and above the admission requirements.
-
Læringsutbytte
After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:
Knowledge
The student
- has a thorough;technical understanding of the functioning of Internet and computer networks
- has an overview of the most important principles in ambient computing, pervasive computing, and the Internet of Things (which include;wearable devices, context aware computing, health monitoring, smart houses, crowd sensing, smart grids and ambient intelligence)
- understands the basic technical principles behind; the Internet of Things
- has an overview of important principles in IoT-adjacent knowledge areas such as information security and information privacy / data protection
- has a deep;understanding of how the Internet of Things and pervasive computing affect security and the protection of privacy in our society
- has good knowledge of the scientific advances;and technology leaps;that enabled;the Internet of Things
- has insight into the use cases and applications of IoT.
Skills
The student
- masters basic concepts and has an overview of algorithms used on the internet and in data communication
- is capable of conceptualising architecture for solutions based on the Internet of Things and pervasive computing
- is able to contrast and discuss IoT-related designs relative to their own field of study; ; ; ; ; ; ; ; ; ;
General competence
The student
- is capable of understanding and evaluating solutions based on the principles behind the Internet of Things and pervasive computing
- is capable of communicating aspects of IoT in relationship to their own field of study
-
Arbeids- og undervisningsformer
The course will mainly consist of lectures and supervisory sessions. The students work individually on exercises or reading assignmetns; given throghout the course. In addition, the students will work in groups of two on a;project involving IoT. In rare cases, the size of the group may be adjusted, depending on the judgement of the course responsible. A project report documenting the project and its results will be handed in at the end of the course.;
The course will provide background and preparatory reading materials. Reading assignments and media will be provided on the electronic learning platform.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.
Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.
-
Vurdering og eksamen
Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.
Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).
-
Hjelpemidler ved eksamen
Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:
Kunnskap
- har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
- har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet
Ferdigheit
- kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
- kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
- kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking
kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar
Generell kompetanse
- kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking
-
Vurderingsuttrykk
Undervisninga i emnet går normalt over eit halvt semester. Emnet er i hovudsak organisert som studentaktivt seminar. Det blir lagt stor vekt på lesing og diskusjon av tekstar i leselista. På grunn av dette er det krav om 80 % deltaking i undervisninga. Deltaking betyr at kvar student kan dele lesenotata sine og deltar aktivt i presentasjonar og diskusjonar. Både før og undervegs i emnet er det ein føresetnad at studentane førebur seg til seminara gjennom å arbeide med pensumlitteraturen.
-
Sensorordning
Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før eksamen kan avleggjast:
- To munnlege framlegg på 10-15 min. basert på lesing av tekstar i litteraturlista.
Arbeidskrav skal vurderast til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent".
Det er krav om 80 % deltaking. Emnet er i stor grad organisert som studentaktive seminar som øver opp ferdigheit til å gi akademiske presentasjonar og føre kritiske diskusjonar om fenomenologi. Dette gir ein kompetanse som ikkje kan tileignast gjennom lesing av pensum åleine. Studentar med meir enn 20 % fråvær vil ikkje få sluttvurdering i emnet.
-
Emneansvarlig
Eit skrifteleg refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 %. Refleksjonsnotatet skal utformast på bakgrunn av eit fritt valt tema innanfor faglitteraturen til emnet. Refleksjonsnotatet skal leverast inn seinast tre veker etter at undervisning er avslutta.
Ny og utsatt eksamen
Det blir gitt inntil tre forsøk på refleksjonsnotatet. Ny innlevering av refleksjonsnotat må avtalast mellom emneansvarleg og student.
-
Emneoverlapp
Refleksjonsnotatet blir vurdert av to interne sensorar (seminarleiaren og ein vitskapleg tilsett knytt til ph.d.-studiet).