ØASØK1100 Makroøkonomi I Emneplan

Kurset gir en innføring i emner innenfor makroøkonomi. I makroøkonomi studeres økonomien under ett. Her fokuseres det på de totale økonomiske størrelsene i økonomien så som samlet produksjon, samlet konsum, arbeidsledighet, inflasjon, renter mm. Et sentralt tema er hvordan slike størrelser måles og hva de forteller om den økonomiske situasjonen i et land. Konjunkturbevegelser og makroøkonomisk politikk er hovedtema i kurset.

Undervisningsspråk er norsk.

Kurset bygger på Matematikk I og Mikroøkonomi I.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike problemstillinger i makroøkonomi

• måling i makroøkonomi og nasjonalregnskapet

• teorier innenfor kortsiktige makroøkonomiske temaer som konjunktursvingninger og stabiliseringspolitikk

• teorier innenfor langsiktige makroøkonomiske temaer som strukturell arbeidsledighet

• hva som bestemmer inflasjon og hvordan økonomisk politikk kan påvirke inflasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for makroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere makroøkonomiske spørsmål

• analysere sammenhenger mellom ulike makroøkonomiske størrelser

• analysere formelt hvordan makroøkonomisk politikk kan påvirke den økonomiske aktiviteten og nominelle størrelser som priser og inflasjon

• gjøre rede for behovet for økonomisk politikk for å sikre effektiv ressursbruk

Generell kompetanse

Studenten kan

• følge økonomiske resonnementer knyttet til makroøkonomi.

• analysere hvordan økonomisk politikk kan stabilisere økonomien.

Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og diskusjoner.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

Eksamen i emnet er en skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Følgende hjelpemidler er tillatt:

• Kalkulator (se programplan for regler som gjelder bruk av kalkulator)

Gradert skala A - F

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene. 

Anders Kjelsrud