EPN

ØAMET4200 Samfunnsvitenskapelig metode Emneplan

Engelsk emnenavn
Research Methods for Social Sciences
Studieprogram
Masterstudium i økonomi og administrasjon
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet bygger særlig på grunnemne i samfunnsvitenskapelig metode på bachelornivå, samt grunnemne i statistisk metode. Emnet er et obligatorisk fellesemne i hovedprofilen strategi, organisasjon og ledelse.

Kurset starter med en innføring i vitenskapsteori og ulike vitenskapsteoretiske posisjoner. Forskningsprosessen  fra A til Å blir også gjennomgått. Formuleringer av problemstillinger blir diskutert i forhold til tidligere forskning, teori og metode. Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative data blir beskrevet og ulike anvendelser skissert. Forskningsetikk, litteratursøk og gyldighetskriterier (reabilitet og validitet) tas også opp.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kjennskap til ulike vitenskapsteoretiske posisjoner
  • inngående kunnskaper om og forståelse av hvordan forskningsprosessen foregår og hvilke ulike metoder som brukes i samfunnsvitenskapen

Ferdigheter

Studenten kan

  • formulere forskbare problemstillinger og forskningsspørsmål 
  • kan knytte problemstilling til teori og tidligere forskning
  • velge en egnet metode og analysere data for å besvare forskningsspørsmål
  • ivareta forskningsetiske hensyn
  • planlegge og gjennomføre en masteroppgave i strategi, organisasjon og ledelse under veiledning

Generell kompetanse

Studenten

  • har tilegnet seg en vitenskapelig tenkemåte og kan vurdere gyldigheten av kunnskap

Arbeids- og undervisningsformer

Det vil bli brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, gjesteforelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner og individuell veiledning. Sentralt i emnet er gruppearbeidet der studentene skal bli kjent med de ulike trinnene i et forskningsprosjekt. Øvelsene skal gi studentene grunnlag for å planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav: Tre skriftlige innleveringer på omtrent 5 sider hver. Hver innlevering skrives i grupper på 5 til 7 studenter per gruppe. Alle innleveringene skal presenteres i klassen og det er obligatorisk fremmøte ved disse presentasjonene. Hver presentasjon varer omtrent 20 minutter. En skriftlig tilbakemelding på hver gruppes innleveringer som peker på sterke og svake sider vil bli gitt.

Formålet med arbeidskravet er å gi studentene erfaring med å planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det ett nytt forsøk innen en angitt frist til å få arbeidskravene godkjent.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet består av to deler:

1) Prosjektbeskrivelse, det vil si en plan for et mulig forskningsprosjekt, for eksempel som et forarbeid til masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Prosjektbeskrivelsen skal være på 10-15 sider og teller 60 % av karakteren i emnet. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

2) Skoleeksamen på 4 timer. Denne teller 40 % av karakteren i emnet.

Både prosjektbeskrivelse og skoleeksamen må være bestått for å bestå emnet. Ved gjentak av eksamen kan man ta opp hver av delene separat. Det er ikke nødvendig å ta begge delene på nytt.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt i arbeid med prosjektoppgaven så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler tillatt ved skriftlig skoleeksamen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor på prosjektbeskrivelsene og på besvarelsene ved skoleeksamen. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Aagoth Storvik