ØAMET2000 Matematikk II Emneplan

Emnet gir studentene kunnskaper i matematikk utover ØAMET1000 Matematikk 1, slik at de kan lese lærebøker og fagartikler som bruker standard matematisk analyse og elementær lineæralgebra. I tillegg skal studentene selv bli i stand til å sette opp og analysere enkle matematiske modeller i økonomi.

Undervisningsspråk er norsk.

Alle arbeidskrav, obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse må være innfridd og godkjent for at praksisemnet kan bli vurdert til bestått.

Arbeidskrav:

• undervisningsplaner over perioder og økter, planlagt i gruppe. Praksislærer og praksisveileder setter frist for innlevering og godkjenner før hver praksisperiode. Antall avhenger av undervisningsomfanget gjennom praksisperiodene.
• muntlig praksisrefleksjon i gruppe etter gjennomført praksisperiode.
• 60 dager gjennomført praksisopplæring i gruppe, tilknyttet praksisperioder i grunnskole, videregående skole og andre formidling- og læringsarenaer.

Obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse:

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisperiodene.
• deltakelse i alle praksisgruppens arbeidsoppgaver avtalt med praksisstedet og veileder.

Tilstedeværelse i praksisopplæringen er obligatorisk og eventuelt fravær må tas igjen for å få praksisperioden godkjent. Det er kun fravær dokumentert via egenmelding, legeerklæring eller innvilget permisjon som kan tas igjen. Fravær knyttet til egen eller egne barns sykdom må dokumenteres med egenmelding og fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• elementære kunnskaper i lineæralgebra og differensiallikninger
• kunnskaper i matematisk analyse utover Matematikk 1

Ferdigheter

Studenten kan

• regne med vektorer, matriser og determinanter
• løse systemer av lineære likninger med eliminasjonsmetoder og med Cramers formler
• finne inversmatriser
• finne inverse funksjoner
• beregne grenser og bruke L-Hopitals regel
• standard integrasjonsmetoder
• løse enkle separable differensiallikninger
• løse enkle førsteordens lineære differensiallikninger
• undersøke homogenitet for funksjoner av flere variable
• implisittderivere og differensiere ikkelineære systemer av likninger

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese mer avansert matematisk formulert faglitteratur og har fått trening i logisk og analytisk tenkning

Det undervises i plenumsforelesninger. Studentene må i tillegg arbeide med oppgaver som blir gjennomgått.

Undervisningen samkjøres med ØAMET4300.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell innleveringsoppgave. Oppgavens omfang tilsvarer i arbeidsmengde omtrent det samme som en skriftlig eksamen i emnet.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal få trening i å arbeide med problemstillinger knyttet til sentrale deler av pensum, bl.a. trening i å bruke teknikkene og teorien som er pensum i emnet.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer.

Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.

Det arbeides med områdene

• læreren og eleven - knyttet til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
• læreren og organisasjonen - knyttet til skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring, kollegialt samarbeid og vurdering
• læreren og samfunnet - knyttet til yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid

Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med innholdet i emnene fagdidaktikk og pedagogikk.

Praksisperiodene i emnet gjennomføres som sammenhengende uker på heltid. Dette er også gjeldende for deltidsprogrammet.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Skikkethetsvurdering

• Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres.

Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Veiledet og vurdert praksis

Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.

Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode.

Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i en Veilednings- og vurderingsrapport for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.

Tildeling av praksisplass

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisteamet ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass. Studentene organiserer ikke egne praksisplasser, men kan bidra med ønsker for egen praksisopplæring.

Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.

Studentene kan gjennomføre en av praksisperiodene ved egen arbeidsplass, om denne er relevant for studiets innhold. Instituttet har ansvar for tildeling av praksisplass, samt en kvalitetssikring av innhold og gjennomføring ved tildeling av egen arbeidsplass som praksisarena.

Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet

• Dialogbasert undervisning
• Gruppearbeid/gruppediskusjoner
• Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
• Muntlig presentasjon i gruppe
• Samarbeid med praksissted
• Selvstudium