ØAMET1000 Matematikk I Emneplan

OPPDATERT PENSUMLISTE FINNER DU I "OM EMNET" (IKKE NEDERST I EMNEBESKRIVELSEN).

Studentene tilegner seg i dette emnet det nødvendige matematikkgrunnlaget for de andre emnene i studiet og lærer å knytte matematikkunnskapene til problemstillinger innen samfunns- og bedriftsøkonomi. Emnet sikter mot å utvikle studentenes evne til logisk og analytisk tenkning. Dette skal gi grunnlag for å forstå matematisk modellering i økonomiske sammenhenger og for å kunne arbeide med problemorienterte oppgaver.

Eksamen i emnet er en individuell mappe som inneholder to deler:

• En logg med omfang på 10000-15000 tegn med mellomrom
• Refleksjonsnotat med omfang på 4000-6000 tegn med mellomrom

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• kunnskaper i matematikk innen grunnleggende algebra, funksjoner i en og to variable, finansmatematikk og integrasjon

Ferdigheter

• gjennomføre et bredt spekter av algebraiske operasjoner, inkludert løsning av ulikheter, likninger og systemer av likninger
• analysere énvariabel funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og kombinasjoner av disse. Analysen omfatter: nullpunkter, asymptoter, grenseverdier, kontinuitet, derivasjon (inkludert implisitt derivasjon), ekstremverdiproblemer og elastisiteter
• analysere forskjellige funksjoner av flere variabler (inkludert Cobb-Douglasfunksjoner og funksjoner med eksponential- og logaritmeelementer). Analysen omfatter å finne og klassifisere stasjonære punkter, finne maksimum og minimum på et avgrenset område og finne maksimum og minimum under bibetingelser, inkludert anvendelser av Lagranges metode
• analysere aritmetiske og geometriske rekker, analysere konvergens av geometriske rekker og bestemme summen av konvergente uendelige geometriske rekker
• løse problemer innenfor finansmatematikk, inkludert annuiteter, nedbetaling av lån, oppsparingsannuiteter og nåverdi
• anvende grunnleggende integralregning i tilknytning til de funksjonstypene som inngår

Generell kompetanse

Studenten kan lese matematisk formulert faglitteratur og er trent i logisk og analytisk tenkning.

Tre timer forelesninger i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Undervisningen starter etter at forkurset i matematikk er avsluttet.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.

Dette emnet gir en erfarings- og praksisbasert innføring i Shared Reading (SR) som litteraturformidling. Om litteratur og kunst kan bidra til bedre helse og følelse av å mestre tilværelsen, om ord og litteratur kan virke helende på sjelen slik medisin virker på kroppen, er spørsmål som har preget vestlig tenking siden antikken. I de senere årene har diskusjonen vært ført blant annet innen fag som psykologi og narrativ medisin, men også i sosialfag og litteraturvitenskap. Biblioterapi er et forholdsvis nytt begrep for at litteratur slik kan virke helende. Det favner et bredt spekter av måter å nærme seg og bruke litteratur på, herunder SR. Emnet tar utgangspunkt i at SR er en måte å realisere folkebibliotekets demokratiske samfunnsmandat på.

SR er en erfaringsbasert måte å lese litteratur høyt sammen i små grupper. Det er særlig noveller og dikt som blir lest og snakket om. Metoden er utviklet i England, hvor den har vært brukt som et lavkost- og lavterskeltilbud i ulike sosial- og helseinstitusjoner, barnehjem, fengsler, psykiatriske daginstitusjoner etc. I de senere årene har den også fått økende gjennomslag blant annet i Norden.

SR kan på den ene siden betegnes som en sosial teknologi som for eksempel kan øke livskvalitet og gi bedre psykisk helse, eller styrke medborgerskap og bidra til myndiggjøring. På den andre siden er SR en litteraturformidlingspraksis kjennetegnet av en sterk forankring i litteraturen, av at deltagerne kan dele sine erfaringer med teksten, kan bidra med å lese høyt, og av at sesjonene ledes av en tydelig leseleder.

I emnet diskuteres de teoretiske forutsetningene for å nærme seg og bruke litteratur på denne måten, og de mulige sosiale og helsemessige konsekvensene. Emnet gir studenten øvelse i, og teoretiske redskaper til, å kunne fungere som leseleder - en måte å utøve sitt mandat som bibliotekar og litteraturformidler på.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• kjenner til de sentrale bestanddelene i SR som utøvende metode og litteraturformidlingspraksis
• har kunnskap om leseledelse
• kjenner til de teoretiske forutsetningene som ligger til grunn for SR og hvilken plass den har i det litteraturteoretiske og bibliotekfaglige feltet
• kjenner til de sosiale og helsemessige effektene og virkningene som SR kan ha
• har kunnskap om et utvalg av tekster som egner seg til bruk for ulike lesere

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og legge til rette for SR, herunder markedsføring og valg av egnede tekster for målgruppen
• kan fungere som leseleder i SR; kan stille gode spørsmål til teksten og gruppa, ivareta deltagerne, og styre avsporinger tilbake til teksten.
• kan diskutere styrker og begrensninger i metoden i helse og sosialfaglig, litteraturvitenskapelig og bibliotekfaglig perspektiv.

Generell kompetanse

Studenten

• utvikler evnen til å være spørrende og lyttende både overfor litteratur og mennesker
• utvikler evnen til å håndtere det uvisse og usikre
• kan gjennom bevissthet om sin egen rolle som formidler reflektere kritisk over formidlingen som teori og praksis: styrker sin egen dømmekraft

Emnet er basert på seminarer som innebærer forberedelse og gjennomføring. Studentene får gjennom aktiv deltagelse praktisk øvelse ved å velge ut litteratur og å lede lesegrupper. Fortløpende diskuteres relevante praktiske, teoretiske og prinsipielle spørsmål.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Studentene skal planlegge, gjennomføre og lede to sesjoner Shared reading med sine medstudenter.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille segtil eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Det er i tillegg obligatorisk deltagelse på emnet. Det kreves minst 80 prosent tilstedeværelse i det oppsatte undervisningsopplegget. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.