ØABED4500 Internstyring Emneplan

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• evne til å anvende et bredt utvalg av perspektiver på menneskelig adferd i evaluering av effektene til internstyringsmekanismer
• avansert innsikt i de sentrale problemstillingene knyttet til elementene i styringssystemer
• svært god forståelse for avveiingene ulike ytelsesmål innebærer
• sterk evne til kritisk refleksjon knyttet til forholdet mellom formelle belønningssystemer og andre drivkrefter for indre og ytre motivasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende motivasjonsteori, prinsipal-agentteori, regnskapsbegreper og mikroøkonomisk innsikt på komplekse styringsproblemer i selskaper
• relatere valg av styringstilnærminger til selskapets strategier på konsern- og enhetsnivå

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over etiske og moralske dilemmaer knyttet til internstyring og strategi
• har videreutviklet analytisk kompetanse

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnet bygger på DAPE1400 Programmering og DAPE2000 Matematikk med statistikk. Studenter som ikke har grunnleggende programmerings- og statistikk-kunnskap vil måtte påregne en betydelig egeninnsats for å dekke dette.

Individuell praktisk - muntlig eksamen:

Oppsummering av egen læring opp mot læringsutbyttene og relevant teori i emnet, ved hjelp av film, PP, Poster eller lignende. Tid pr. student: 30 minutter (ca. 15 minutter presentasjon, ca. 15 minutter til avklarende spørsmål).

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen
• Ved ikke bestått må kandidaten opp til ny muntlig-praktisk eksamen
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Gradert skala A - F

Alle hjelpemidler tillatt.

Studiet har fokus på utvikling av dybdekompetanse som grunnlag for dypere forståelse av bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse om bærekraft hos elevene som kommer fra videregående opplæring fører også til behov for oppdatert lærerkompetanse. Nettverksbygging og tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer står sentralt.

Utvikling av yrkesfaglig dybdekompetanse handler her om analyse av eget yrke, og behov for utvikling i et bærekraftperspektiv. Hensikten med studiet er at hver enkelt yrkesfaglærer skal få videreutvikle en relevant og oppdatert yrkesfaglig dybdekompetanse. Studiet har fokus på studentens selvvalgte yrkesfaglige fordypning og bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje, samt hvilke konsekvenser utviklingen bør ha for yrkesopplæringen i eget utdanningsprogram, og dypere forståelse for dagens og morgendagens faglige løsninger i eget yrke/fagbrevområde. Studenten skal utvikle kompetanse i hele yrkets bredde, som grunnlag for oppdatert og relevant undervisning og ledelse av læring i skole og bedrift.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Studiet skal bidra til utvikling av dypere forståelse av eget yrkesområde/lærefag i et bransjefaglig og samfunnsmessig perspektiv. Studiet i yrkesfaglig fordypning skal utvikle, utvide og forsterke studentens egen yrkeskompetanse.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapKandidaten kan

• forklare og drøfte utviklingen i eget yrkesfag og fagets funksjon og plass i samfunnet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• forklare og drøfte avanserte beregninger, funksjoner og arbeidsprosesser i hele bredden av eget yrke, og argumentere faglig og politisk for gode løsninger
• vurdere yrkesfagets muligheter og behov for en samfunnstjenlig utvikling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• planlegge, utføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid innen eget yrkesområde på et nivå som ligger over fagarbeidernivå
• anvende kunnskaper i basis- og støttefag i eget yrkesfaglige arbeid
• anvende og begrunne forskningsaktiviteter i arbeid med systematisk utvikling av kvalitet på yrkesfaglig arbeid
• vurdere kvalitet på yrkesfaglig arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert, dagsaktuelt og framtidsrettet arbeid i eget lærefag/yrkesområde
• forklare kompliserte arbeider i eget lærefag/yrkesområde i et virksomhets- og bærekraftig samfunnsperspektiv
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere systematisk evaluerings- og utviklingsarbeid, som grunnlag for en samfunnstjenlig fagutvikling
• bidra til en samfunnstjenlig fagutvikling, sett i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• analysere, vurdere og begrunne yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver i eget yrke og bestemme kvalitet på eget og andres avanserte faglige arbeider
• forklare og begrunne eget yrkesfags utvikling og plass i samfunnet