ØAADM3500 Praktisk personalledelse Emneplan

Studentene får systematisk innføring i teori og praksis om ledelse av menneskelig ressurser i moderne virksomheter (HRM). Målet er å gi studentene oversikt over og innsikt i de sentrale oppgavene innfor praktisk personalledelse. Emnet bygger på organisasjonsteori, organisasjonspsykologi og rettslære.

Det forutsettes forkunnskaper i organisasjonsteori og rettslære.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om HRMs rolle i arbeidslivet og personalfunksjonens rolle i virksomhetene
• oversikt over sentrale prosesser som rekruttering, belønning, opplæring, karriere og avgang
• grunnleggende kunnskaper om og oversikt over arbeidslivets spilleregler (herunder arbeidsmiljøloven, avtaleverk, forhandlinger, tvister, fagforeninger, varsling)
• kunnskap om personalplanlegging, fleksibilitet og arbeidsmarkedet
• kjennskap til bruk av praktiske verktøy i virksomhetenes personalarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg i og vurdere virksomhetenes personalpolitikk og praktiske personalarbeid
• vurdere arbeidsrettslige sider ved personaltiltak, hendelser og situasjoner i virksomhetene

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske aspekter ved generell personalpolitikk og ved enkeltsaker

Gjennom innsikt i historiske kontekster og historiske utviklingstrekk kan man bedre beskrive, forstå og analysere viktige sider ved samfunnets økonomi, herunder strukturelle endringer. Emnet gir en breddeinnsikt i samfunnsøkonomifaget, bl.a. når det gjelder ulike tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse, metodologiske aspekter, og koplinger til andre samfunnsvitenskapelige disipliner.

Dette emnet utvikler studentenes evne til å sette økonomifaget i perspektiv både som vitenskap og som redskap, og utvikler studentens evne til å anvende samfunnsøkonomisk «tenkning».

Emnet bygger på kunnskap om grunnleggende mikroøkonomi og makroøkonomisk politikk. Slike innsikter tjener som referanse, men emnet er ingen videreføring i standard mikro-/makroøkonomisk teori.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten har

· kunnskap om: historiske og idéhistoriske tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse - grunnlagsspørsmål i den samfunnsøkonomiske vitenskap - samfunnsøkonomisk metodologi - samfunnsøkonomi og tverrfaglig analyse

· innsikt i økonomiske systemer og hvordan et økonomisk system og en historisk kontekst er avgjørende for utviklingen i økonomi og samfunn

· kunnskap om kapitalismen, herunder dens karakteristika, opprinnelse, utvikling og forskjellige former

· kunnskap om hvordan økonomisk ulikhet skapes samt utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet

Ferdigheter

Studenten evner å

· gjøre bruk av historiske og idéhistoriske kilder for å beskrive utviklingstrekk og utføre faglig analyse

· sette økonomiske forhold inn i en historisk kontekst, herunder å gjøre enkle analyser av hvordan grunnleggende samfunnsøkonomiske strukturer og mekanismer påvirker samfunnsutviklingen på lang sikt, og av hvordan en historisk kontekst påvirker det økonomiske systemet

Generell kompetanse

Studenten

· oppøver evnen til en historiebasert forståelse av økonomi og samfunn

· oppøver evnen til kritisk akademisk tenkning

· bevisstgjøres betydningen av tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger, samt bevisstgjøres at økonomifaget kan styrke sin relevans i samspill med annen samfunnsvitenskapelig

Forelesninger, seminar/gruppearbeid og selvstudium.

Øvingsoppgaver og diskusjon av tekster vil inngå som en naturlig arbeidsform, både i forbindelse med forelesninger/seminar/gruppearbeid og som en del av studentenes selvstendige arbeid (gjerne i kollokviegrupper).

I tillegg til felles obligatorisk pensumlitteratur skal hver student velge en bok (eventuelt utdrag av et større verk) blant et utvalg av noen bøker (såkalt «semiobligatorisk» pensum), som skal studeres i forbindelse med et arbeidskrav.

Det tas forbehold om endringer i undervisningsopplegget, dersom få studenter tar kurset (ved et lavt studenttall vil emnet bli gjennomført som et "lesekurs", og den organiserte undervisningen vil da i hovedsak falle bort; for øvrig henvises til universitetets bestemmelser om et minimum antall studenter for å opprettholde et valgemne).

Emnet bygger på studentenes kunnskaper fra videregående regnskapsfaglige emner og verdsettelse. Emnet gir studenten ytterligere dybdekunnskap i å utarbeide og vurdere om et årsregnskap er i samsvar med sentrale regnskapsstandarder innenfor ulike regnskapsspråk, herunder IFRS.

Emnet avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamensoppgaven vil ha forankring i den obligatoriske (men ikke semi-obligatoriske) pensumlitteraturen.

Studenter som stryker eller er syke på eksamen, har rett til å melde seg opp til ny/utsatt eksamen i emnet i tråd med universitetets forskrift om studier og eksamen.

Kunnskap

Studentene

• har kunnskap om sentrale standarder for utarbeidelse av årsregnskap
• har kjennskap til foretakets ansvar for rapportering om samfunnsansvar
• har kjennskap til etiske regnskapsfaglige problemstillinger, herunder grensen mot regnskapsmanipulasjon.
• kan beskrive krav til de mest sentrale noter til regnskapet og årsberetningen
• kjenner til prosessen rundt avleggelsen av et årsregnskap og være aktiv bidragsyter i et regnskapsfaglig miljø

Ferdigheter

Studentene kan

• innregne og måle alle hovedpostene i resultatregnskapet og balansen og spesifikasjonen i årsregnskapet
• anvende kunnskapen på praktiske regnskapsproblemstillinger og dets påvirkning på resultat og balanse
• utarbeide et regnskaps for virksomhetskjøp med skatt og minoriteter,
• utarbeide konsernregnskap
• utarbeide regnskap der egenkapitalmetoden er benyttet

Generell kompetanse

Studentene kan

• tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen faget
• formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
• utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis
• bidra og støtte oppunder nytenkning og i innovasjonsprosesser
• reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget
• se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv