Språk og stil i akademiske oppgaver

Hvert fag har sin fagtradisjon og sin språkbruk, skrivestil og sjanger. Du må finne ut hva som forventes av dine tekster på dit fag.

Her vil du finne generelle språkråd som vil gjelde de fleste oppgaveformer og fag.

Akademisk språk og stil

Et akademisk språk er den skrivestilen som brukes mellom faglige kolleger innenfor forskning og utdanning. Hvert fag har sin fagtradisjon og sin språkbruk, skrivestil og sjanger. Du må finne ut hva som forventes av dine tekster på dit fag.

Her vil du finne generelle språkråd som vil gjelde de fleste oppgaveformer og fag.

Du skal ikke skrive som du snakker. Språket skal være så presist at teksten din ikke misforstås.

Hvem skriver du for?

Sensor skal vurdere det du skriver, men se gjerne for deg en interessert medstudent, en som kan litt mindre enn deg. Da er det lettere å avgjøre hvilke nye og sentrale begreper du skal definere og eksemplifisere.

Spiss språket ditt

Still spørsmål til din egen tekst. Hva betyr det? Hva mener jeg å få fram her? Hvorfor skriver jeg det? Svarer det på oppgaveteksten?

‘Nøytralitet’

Det nøytrale språket betyr ikke at du eller andre skribenter er objektive når det kommer til innhold. Ved å være nøytral i språkbruken, ønsker du å overbevise om at dine konklusjoner er de riktige. Du bruker det «objektive»/nøytrale språket for å få fram din mening presist og klart.

Vis forbehold

Bruk dempere, men ikke skriv; «jeg tror at…», «jeg føler at…».Det finnes mer objektive uttrykk som: «det er mulig at..» «ser ut til…», «tyder på…» osv. Ikke overdriv, for mange dempere kan ende med at du får uttrykt lite.

Ikke vær vag

Ikke skriv: «forskere mener at…» «mange tror at..». Presiser med hvilke forskere du henviser til og hvem «mange» er.

Saklighet

Alt du skriver skal være med på å svare på oppgaveteksten eller problemstillingen din. Unngå å komme med påstander du ikke begrunner, og når du begrunner noe, bruk gjenfinnbare kilder. Følg den referansestilen faget ditt bruker.

Unngå muntlig språk

For eksempel antagelser du ikke har kilder til, og bruk av småord. Vær forsiktig med adjektiv. Eksempel: Ved bruk av adjektivene stor, viktig eller ofte, forklar hvor stor, hvorfor noe er viktig eller hvor ofte, hvis ikke ta dem bort. Andre adjektiv som vi ofte bruker muntlig (for eksempel veldig, svært, fryktelig, utrolig, diger…) , ta dem bort eller bytt dem ut med konkretiseringer. Om akademisk språk og stil (sokogskriv.no).

Fagspråk versus fremmedord

Bruk fagbegreper/fagspråk for å vise din fagkunnskap. Definer fagbegreper som er nye og sentrale i din tekst. Pass på at du ikke velger fremmedord der du kan bruke vanlige, norske ord Fremmedord tilslører fort en tekst, der fagbegreper tydeliggjør og presiserer.

Kan jeg skrive ‘jeg’?

Her må du sjekke ut hva retningslinjene på ditt fag sier. Vanligvis kan du bruke jeg når du begrunner hvordan du har bygd opp oppgaven din, og også når du begrunner noe ut fra eksempler fra egen faglig praksis, praksisplass eller relevant arbeid. Du skriver ikke «jeg synes» uten å begrunne/komme med belegg for meningen din. Om jeg-bruken (sokogskriv.no).

Aktiv eller passiv form av verbet?

Språket kan bli tungt med mye bruk av passivkonstruksjoner. Passiv av verbet kan allikevel brukes hvis subjektet ikke er bestemt. (I denne setningen har jeg skrevet «verbet kan brukes» i stedet for «du kan bruke passiv av verbet», fordi jeg var opptatt av å framheve bruken av verbet og ikke du).

Om aktiv/passiv form (sokogskriv.no).

Rød tråd

Du trenger en logisk sammenheng i teksten, hvor hvert avsnitt bygger på det forrige, og hvor leseren forstår gangen i teksten. Bruk bindeord for å tydeliggjøre overgangene i teksten.

Bruk bindeord, nøkkelord

For å vise hva du har gjort, hva du gjør og hva du skal gjøre. Spar på ord og begreper som du kan bruke for å få fram det du ønsker i teksten og for å variere språkbruken. For eksempel: derfor, dessuten, likevel, på den ene siden, på den andre siden, imidlertid, selv om, i noen tilfeller, samtidig, i det neste avsnittet, først skal jeg, som vi så ovenfor, sist, men ikke minst...

Hvert avsnitt, sitt emne

Bruk en temasetning, ev. en oppsummeringssetning i hvert avsnitt for å tydeliggjøre hva du skriver om i dette og neste avsnitt. Eksempel: «Jeg vil nå se nærmere på …», «Jeg har vist…, nå vil jeg…», «Brukermedvirkning kan vise seg nyttig også for ansatte på sykehjem.», «Begrepet autoritet defineres ulikt hos... og…»

Les din egen tekst høyt!

Er det enkelte språklige feil eller ord du gjentar ofte? Lag deg en huskelapp, og les dine egne tekster nøye før innlevering. Leser du høyt finner du ut om du gjentar deg selv for ofte, om det er sammenheng i teksten din og om det du skriver er forståelig. Vær din egen korrekturleser!