Ny skytjeneste løser avanserte regnestykker
En ny skytjeneste gjør det mulig for studentene å løse avanserte regnestykker som ikke er mulig å løse med vanlig datautstyr.
Studentene får dermed en unik mulighet til å utvikle sin egen ekspertise, ved hjelp av en av de mest moderne skyinfrastrukturene som finnes i høyere utdanning i dag.
Overingeniørene Westlin og Mehdi Zarei ved Institutt for informasjonsteknologi arbeider nå med den helt nye skyløsningen.
– Vi har gjort noen valg om å ligge litt frempå, for å kunne tilby studentene våre teknologi som ellers koster mye penger, sier Hedda Marie Westlin.
Den splitter nye skyløsningen vil bli tilgjengelig for studenter og ansatte på Institutt for informasjonsteknologi i løpet av 2024.
Skyen er basert på OpenStack, som er en Open-source-løsning. Det betyr at brukerne selv kan utvikle kildekoden etter egne behov.
Studentene får først en grundig innføring i hvordan man bruker skytjenesten. Så får de tildelt en kvote med ulike ressurser, som CPU, RAM, lagring, m.m., som de selv drifter og har ansvaret for.
– Du kan utforske veldig fritt for å nå fram til målene du har i fagene eller forskningen din, sier Westlin.
På denne måten får studentene et verdifullt innblikk i hvordan en skytjeneste fungerer.
– Selv om vår løsning er i en mindre skala enn de virkelige store, skjer mange av de samme prosessene her, forklarer Westlin.
Liten, kraftig og energieffektiv
I fjor investerte instituttet i en helt ny, toppmoderne maskinvare. Selv om den nye maskinvaren tar opp en fjerdedel av plassen til den gamle, er den hele ti ganger så kraftig. Den bruker dessuten betydelig mindre strøm.
Med ny maskinvare og tilhørende skytjeneste som alltid er tilgjengelig og påskrudd, er mulighetene for faglig utvikling og forskning store. Vanlig utstyr ville rett og slett ikke klart å løse de tunge regnestykkene som den nye tjenesten kan bryne seg på.
– Du kan ikke la laptopen din stå og gå i to måneder og arbeide med et regnestykke, ler Westlin.
I tillegg kan studentene ved hjelp av skyen opprette et stort antall virtuelle maskiner på kort tid. En virtuell maskin er som en datamaskin inne i en datamaskin.
Den lar deg kjøre operativsystemer og programmer som om de var på en separat, uavhengig maskin med helt egne ressurser.
– Studentene kan lage opptil ti eller femten virtuelle maskiner på bare ti sekunder, sier Zarei.
Rask og trygg løsning
Så vidt Westlin og Zarei vet, er det bare fire andre universiteter i Norge som drifter sin egen sky. Uten en egen skytjeneste er man avhengig av store offentlige skyer, som driftes av for eksempel Google, Amazon eller Azure.
At OsloMet har sin egen skytjeneste, gjør det både tryggere og mer effektivt for studentene å arbeide med fag og drive forskning.
– Dataene blir lagret i egne servere på OsloMet, i stedet for eksempelvis i Google Cloud, forklarer Zarei.
Dermed er det ingen tredjepart inne i bildet, og studentene kan være sikre på at personvernet deres blir ivaretatt.
– Hvis studentene for eksempel trenger flere ressurser, sender de bare en e-post til oss. Det er en mye raskere løsning, sier Zarei.
– Har det gøy
Når studentene har spørsmål eller trenger hjelp, er det Zarei og Westlin de henvender seg til. Med denne studentmassen er det ikke bare enkle spørsmål som havner i innboksen. Det gjør imidlertid at de to ingeniørene har fått en tett kontakt med studentene.
– Vi har inntrykk av at de fleste har det ganske gøy når de jobber i skyen. Alt går veldig kjapt når man først kommer i gang, sier Westlin.
Fakta:
Hele skyløsningen er basert på AMD EPYC ( https://www.amd.com/en/processors/epyc-server-cpu-family ) og 50Gbit nettverk internt mellom alle punkter i skyen.
Selve programvaren som ligger bak skyen er OpenStack, og Ceph (lagring). Både OpenStack og Ceph er open source løsninger.
Dette er løsninger mange vil kunne møte i industrien, både som brukere, eller gjennom driftsmiljø.
Artikkelen er skrevet av Helle Johanne Moen Larsen.
