Bachelorstudium i radiografi Programplan

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi (Bachelor’s Degree in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

Formålet med radiografutdanningen å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen helseteknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet har et spesielt fokus på Computer Tomografi (CT), der et større emne i CT inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt emne innen fordypning i CT og et emne i digital helsetekonlogi i siste semester.

Relevans for arbeidsliv

Radiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører innen medisinskteknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn og utland.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi, og som er interessert i helseteknologi, mennesker og forskning. Både for yrkesutøvelse som radiograf og som utgangspunkt for videre studier.

Ingen forkunnskapskrav.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk, helseteknologi.
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og teleradiologi
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige problemer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra aktivt i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig veiledning
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om frikonkurranse, markedssvikt, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og de viktigste begrunnelsene for offentlige inngrep i økonomien
• inngående kunnskap om betydningen av virkemidler som skatter, subsidier og avgifter på fordeling og effektiv ressursbruk
• spesialisert kunnskap om økonomisk fordeling og ulikhet med vekt på den norske modellen

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere eksisterende teorier og gjøre bruk av økonomiske modeller for å forstå aktuelle økonomiske problemstillinger
• vurdere effektivitets- og fordelingseffekter av økonomisk politikk
• forstå når det offentlige bør gripe inn i økonomien og kjenne gode måter å gripe inn på

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsøkonomisk styring både med spesialister og allmennheten
• anvende kunnskap for å bidra til en optimal ressursforvaltning med vekt på fordeling og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har stor overføringsverdi til profesjonsutøvelsen. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en radiografifaglig sammenheng og relateres til profesjonen allerede fra starten av studiet.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podcast og digitale historiefortellinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter i grupper. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler profesjonsrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Ferdighetstreninger kan foregå i laboratorier ved OsloMet eller hos samarbeidende institusjoner.

Seminar /workshop

Studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing, diskusjon, samt vurdering av andres faglige prestasjoner.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning. Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av ferdighetstrening kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarer. Det legges stor vekt på egeninnsats fra studentene med fokus på oppgaveskriving.

Undervisningen samkjøres med ØASØK3300.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere ett individuelt skriftlig arbeid på 5-7 sider innen angitt tema.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal få trening i å bruke teoretisk kunnskap på mer konkrete og anvendte problemstillinger.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.