PhD Programme in Innovation for Sustainability Programplan

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles primært i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisstudiet omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisstudiet skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede leke- og læringsprosesser med barn, i samarbeid med personalet, samt lede endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisstudiet skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisstudiet er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisstudiets innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisstudiets plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisstudier

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Jf. Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisstudie når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisstudiet i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Retningslinjer for praksisstudier

Retningslinjer for praksisstudier er et dokument som inneholder informasjon om:

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no.

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/eller kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utvikling i det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 6. semester.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. Studentene møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen «Ikke godkjent», ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav, har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang det arrangeres.

Enkelte arbeidskrav i utdanningen kan helt eller delvis erstattes med et internasjonalt arbeidskrav som gjennomføres i samarbeid med utdanningens internasjonale partnere, for eksempel en digital læringsaktivitet. Internasjonalt arbeidskrav vil være et frivillig alternativ som studentene blir tilbudt av lærestedet og som organiseres i rimelig tid før arbeidskravet i emneplanen skal iverksettes. Rammene for arbeidsmengde og dokumentasjon i et internasjonalt alternativ skal i hovedsak være det samme som det arbeidskravet det erstatter.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.

Hvilke aktiviteter som har krav til 100 prosent deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten primært ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning

Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, som innebærer kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 70 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning finnes i de enkelte emneplanene samt i Retningslinjer for arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning (BLU).

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudiet. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisstudiet.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høgskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

Pedagogikkfaget har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting i utdanningen. Dette knyttes til nasjonale retningslinjer og lokale støtteverktøy for progresjon i praksis. Progresjon av profesjonsinnrettingen følges opp gjennom profesjonsveiledning og veiledning i praksisperiodene, med utgangspunkt i følgende progresjonsplan:

1. klasse: Ledelse av seg selv, samt samspill med- og ledelse av barn
2. klasse: Pedagogisk ledelse av barn, medarbeidere og hjem-barnehagesamarbeid
3. klasse: Pedagogisk ledelse av barn og barnehage

Videre følger en nærmere utdyping av hva dette innebærer i ulike studieår i utdanningen.

1. klasse:

Profesjonsveiledningen omhandler både studentrollen og barnehagelærerrollen. I samtalene med profesjonsveileder skal studentens rolle og selvledelse i studiet og samarbeid med andre, samt profesjonsetiske dilemmaer og erfaringer fra praksis reflekteres over i lys av teori og fremtidig profesjonsrolle. Formålet med profesjonsveiledningen er å fremme studentens evne til å lede seg selv, samt vurdere og reflektere over egen væremåte, egenledelse og samspill med andre i lys av fremtidig yrkesrolle.

2. klasse:

Profesjonsveiledningen fokuserer på barnehagelæreren som profesjonsutøver i barnehagen. Temaer som berøres i profesjonssamtalene er samarbeid med andre, pedagogisk ledelse, didaktikk og forståelse av profesjonsrollen. Formålet med profesjonsveiledning er at studenten får en forståelse av barnehagelærerens kunnskaps- og verdigrunnlag, samt egen profesjonsidentitet, og øvelse i å sette ord på egen faglig kompetanse.

3. klasse:

Profesjonsveiledningen fokuserer på barnehagelæreren som profesjonsutøver i barnehagen. Temaer som berøres i profesjonssamtalene er samarbeid med andre, pedagogisk ledelse av demokratiske prosesser i barnehagen og profesjonsetisk bevissthet i profesjonsrollen. Formålet med profesjonsveiledning er at studenten får en økt forståelse av barnehagelærerens kunnskaps- og verdigrunnlag, samt egen profesjonsidentitet og øvelse i å sette ord på eget pedagogiske grunnsyn.

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisstudier.

Teaching and learning methods will vary, but most PhD courses will comprise lectures, workshops, discussions, oral presentations, and written assignment(s), with individual feedback. The seminar form supports the candidates’ training in presenting their own research, both to fellow PhD candidates in their own programme and to external participants. A seminar form with a dynamic structure and with PhD candidates from different programmes requires active engagement. This combination of teaching and learning forms enables candidates to engage themselves in multiple ways and thus enhance their learning outcomes. A unique feature of the programme is a practice-oriented and innovative approach, where research is tied to innovation, interdisciplinary, transdisciplinary, and problem-based methodologies. The mandatory course in innovation and some of the elective courses will thus involve collaboration with relevant societal stakeholders in defining and executing research, and presentations outside the university. Syllabus in these courses will include policy documents and guidelines on sustainable developments in the candidates’ different fields of research.

The work on the PhD thesis consists of active research under supervision. The duties of the supervisors are regulated by the Regulations relating to the PhD Degree at OsloMet Section 3. The main supervisor should normally come from the programme' s department or research centre. If not, a co-supervisor from the department will be appointed upon admission. The total time the supervisors spends on the candidate is estimated to be 210 hours, including contact with the candidate, preparations, reading, follow-up work, etc. The standard distribution between the main supervisor and a co-supervisor is 140 and 70 hours respectively. If there are more co -supervisors, a different distribution will apply. The candidate is entitled to a total of 70 hours of direct supervision during the programme. Upon admission to PhD education at OsloMet, a written PhD agreement is formalized regarding their duties and rights during the admission period, cf. the PhD Regulations at OsloMet, § 2-6. A progress schedule is drawn up at the first supervision meeting. The candidate and the supervisor shall submit progress reports annually, cf. the PhD Regulations at OsloMet, § 3-3.

Midway assessments are arranged for each candidate. Here the candidate presents her/his dissertation project and receives comments from an opponent. Supervisors and researchers in the study's research communities are invited to participate. The mid-term seminar is a central arena for the presentation of the candidate’s progression and professional development and represents an important milestone for the candidate.

The programme will host an information seminar about submission and dissertation at least once a year. Seminar meetings can be held on ‘suplementary introductory chapter’ writing, which can complement corresponding seminars at OsloMet. Regular research seminars will be organized at the departmental/ research unit/ research group levels, where candidates may also participate and present their own research

Candidates are required to keep up to date about international research in the subject area and to network with foreign colleagues in the field. Periods of study abroad will be facilitated, and the department will invite researchers from foreign institutions to give lectures.

In a sustainability perspective the PhD candidates will be encouraged to find new and low carbon footprint ways of communicating with the international research community in their field, such as alternative forms of exchange and meetings on digital platforms and long term stays instead of frequent short-term ones.

Candidates are encouraged to present at least one paper at an international conference. Candidates are also encouraged to communicate about their projects via relevant forums and channels.

The fundament of the PhD is independent work. Candidates must take an independent and active role in his/her learning process, both in the doctoral thesis and in the educational component/coursework. All courses therefore require the active participation of candidates in a multitude of ways, such as identifying relevant research questions and problems, deducing the best way to analyse problems, and structuring and writing a research paper. All courses in the training component are intended to underpin the PhD candidates’ own research.

The courses are seminar-based and have a standard duration from three to five days, with an ideal participation level of 10-15 candidates. Candidates are expected to actively participate in the course, via advance preparation (doing the readings and other preparatory work), participation in course discussions, and respectful engagement with other candidates’ ideas and work. Participation is mandatory, and candidates are expected to attend all days of teaching. Unless stated otherwise in the course descriptions, a minor absence (up to 20 percent of the course duration) can be accepted in special cases such as documented illness/ sick leave (upon application). In the event of absences that are not approved, candidates will lose their right to have their essays assessed. Digital attendance can be offered to candidates if possible. Course requirements are assessed as confirmed or not confirmed.

Assessment of examinations in the educational (training) component will be conducted in accordance with the provisions regarding examinations and cheating in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet; see the PhD Regulations, section 4.3. The form of assessment for all courses will be a pass or fail.

In all courses, the PhD candidates must hand in a paper based on their own research project, of typical lengths of 4000-5000 words. In the courses with a portfolio exam the candidates must also document the development and execution of a practical workshop.

The standard expectation is that the essay must be submitted within 2 months of course completion, although specification is found in each course description. In addition to passing the essay, course requirements (participation) must also be confirmed to be awarded the ECTS credits.

The form of assessment for the doctoral thesis (including assessment of the thesis by a committee and completion of a trial lecture and public defence) is as follows. Upon submission, the doctoral thesis will be examined by an assessment committee comprising two external members and one internal (OsloMet) member. OsloMet’s existing guidelines for assessment of the doctoral thesis state: To be approved, the doctoral thesis should be of a standard that would justify publication as part of the scientific literature in the given field of research. The thesis must satisfy the minimum requirements of research expertise, expressed through requirements pertaining to formulation of research questions, precision and logical stringency, a good command of relevant methods of analysis and an ability to reflect on their possibilities and limitations, as well as an overview and understanding of, and a reflective attitude to, other research in the field. When evaluating the thesis, emphasis is placed on determining whether the thesis represents an independent and comprehensive piece of scientific work of high academic standard. It is particularly important to consider whether the material and methods applied are relevant to the questions raised in the thesis, and whether the arguments and conclusions posited are valid. If the thesis is found worthy of public defence, a trial lecture and public defence will be held at OsloMet and chaired by the Rector, or someone appointed by the Rector.

The PhD degree is obtained by fulfilling the following requirements:

• approval of the educational component
• approval of the doctoral thesis
• approval of the trial lecture on a given topic
• approval of the public defence of the thesis