EPN-V2

Ph.d.-program i samfunnsvitenskap Programplan

Engelsk programnavn
PhD Programme in Social Sciences
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk, deltid er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap, der både innovasjon, entreprenørskap og bærekraft står sentralt. Lærere i design, kunst og håndverk bruker visuelle virkemidler i undervisningen for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle skaperevne og estetisk sans. Læreren tar i bruk ulike materialer, redskaper og teknikker slik at elevene lærer om sammenhenger mellom materialer, tradisjon og kultur gjennom praktisk-estetisk og skapende arbeid.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er lærere som underviser i grunnskolen og som ønsker å undervise i matematikk på 1.-7. trinn. Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning.

Opptakskrav

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

  • fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
  • fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
  • annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
  • realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

  • fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
  • minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende

2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Tilleggspoeng og kvoter

Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.

Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

  • Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har fordypet kunnskap relatert til yrkesopplæring i skole og arbeidsliv
  • kan kritisk vurdere kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagfelt
  • kan analysere sentrale perspektiver i yrkespedagogikken relatert til mangfold, kjønn og flerkulturalitet.
  • har utvidet kunnskap om kompetansebehov i opplæring og arbeidsliv

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter
  • kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid
  • kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
  • kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • viser inngående kunnskap om betydningen av og anvendelse av digitale verktøy i yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk arbeid
  • behersker forskningsmetoder og vitenskapsteori som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
  • kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap, kompetanse og praksis
  • har utdypet kompetanse i videreutviklingen av yrker og profesjoner i samfunn og organisasjoner.
  • kan lede og veilede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte
  • kan kommunisere yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet
  • kan utvikle organisasjons-, samfunns- og internasjonalt perspektiv i det yrkespedagogiske arbeidet

Innhold og oppbygging

Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).

Opplæringskomponenten

Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I. Felles obligatoriske fagområder, 20 studiepoeng

  • Forskningsetikk, 5 studiepoeng Forskningsetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler.Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet https://www.oslomet.no/studier/sps/forskningsetikk
  • Vitenskapsteori, 5 studiepoeng Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
  • Metode, 10 studiepoengEt metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder

II. Obligatorisk emne innen studieretningen, 5 studiepoeng

Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.

Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.

BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100Emnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.

JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS922Emnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.

IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 eller PS9350 Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.

SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.

III. Valgfrie emner, inntil 5 studiepoeng

Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:

  • Aksjonsforskning og praksisforsning SP9250 (5 studiepoeng)
  • Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
  • Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260 (5 studiepoeng)
  • Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
  • Kritisk samhandling - samfunnvitenskapen i et samfunn i endring, PS9001 (5 studiepoeng)
  • Kunnskapsdialoger i forskning, PS9700 (5 studiepoeng), undervisningsspråk spansk
  • Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
  • Safety of journalists, PS9500 (5 studiepoeng)
  • Sosial ulikhet, helse- og arbeidsinkludering: teori, forskningstilnærming og empiriske funn (SP9300)
  • Formidling (inntil 2 studiepoeng). Formidling kan være følgende:

    • Paperpresentasjon på internasjonale konferanser.
    • Formidling med egen original forelesning, fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).
    • Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng
    • Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.

Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)

Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.

Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

De fleste emner vil være seminarpreget med varierte undervisningsformer som veksler mellom forelesninger, diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 %) godtas etter søknad. Vurderingsform i alle emner vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Dersom færre enn seks melder seg på et annonsert emne kan undervisningen bli gitt som et veiledet leseemne.

Arbeidet med doktorgradsoppgaven består av aktiv forskning under veiledning. Veiledernes oppgaver er regulert i forskriften om ph.d.-graden ved OsloMet avsnitt 3.

Hovedveilederen skal normalt komme fra programmet/fakultetet. Hvis hovedveilederen ikke er fra programmet, tildeles en medveileder fra fakultetet ved opptak. Den totale tid veileder bruker på kandidat er anslått til å være 210 timer, inkludert direkte kontakt med kandidaten, forberedelse, lesing, etterarbeid. Normal fordeling mellom hovedveileder og en medveileder er henholdsvis 140 og 70 timer. Dersom det er flere medveiledere, vil en annen fordeling gjelde. Kandidaten har rett til totalt 70 timer direkte veiledning i løpet av programmet. Ved oppstart til ph.d.-utdanning ved OsloMet formaliseres en skriftlig arbeidsavtale (B-avtalen) om veilederes og kandidatens plikter og rettigheter i opptaksperioden, jfr. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 2-6. Ved oppstart skal også en fremdriftsplan utarbeides mellom kandidat og veileder. 

Kandidaten og hovedveileden skal årlig levere fremdriftsrapport, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 3-3.       

Midtveisseminar arrangeres for hver kandidat. Her presenterer kandidaten avhandlingsprosjektet sitt og mottar kommentarer fra en opponent. Veiledere og forskere i programmets forskningsmiljøer er invitert til å delta. Midtveisseminaret er en sentral arena for presentasjon av kandidatens progresjon og faglige utvikling, og representerer en viktig milepæl for kandidaten.

Programmet vil ha et årlig informasjonsseminar om innlevering og avhandling. Seminar om kappe-skriving avholdes årlig i regi av OsloMet og/eller fakultetet.  Regelmessige forskningsseminar vil bli organisert på program-, institutt- eller forskningsgruppenivå, hvor kandidaten kan delta og presentere sin egen forskning.  

Internasjonalisering

Utdanningen gir studentene et internasjonalt perspektiv og fagmiljøet setter søkelys på overordnede temaer som flerkulturalitet, mangfold og globalisering. I tillegg er internasjonal og engelskspråklig litteratur inkludert i alle pensumlister og det benyttes internasjonale gjesteforelesere ved noen anledninger. Videre har studenter som ønsker det mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Det er tilrettelagt for studentmobilitet i tredje og/eller fjerde semester. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes.

Vurdering og sensur

For nærmere informasjon om vurdering og eksamen, se emneplanene.