Professional-relevant and vocational-differentiated training in line with the subject renewal Programme description

Studiet har fokus på kompetanseutvikling i yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde, som grunnlag for tolkning av læreplaner og eksemplifisering av lærestoff i henhold til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse hos elevene som kommer fra videregående skoler stiller krav til tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer.

Yrkesfaglig bredde handler om analyse av yrker i eget utdanningsprogram for å finne yrkenes fellestrekk og særpreg. Studiet innbefatter pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Sentralt i studiet står prinsipper og metoder for yrkesretting, samt videreutvikling av egen undervisningspraksis og yrkesrelevante læringsoppgaver, slik at undervisning og læringsarbeid blir oppfattet som relevant av elevene og gir grunnlag for refleksjon og dybdelæring.

Kompetansen studentene utvikler skal gjennom studiet bidra til utvikling av kvalitet på undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet som grunnlag for vurdering.

Nettverksbygging, teamarbeid og elevmedvirkning i læringsarbeidet vektlegges. Etablering av vurderingskulturer både i skoler og lærebedrifter er et prioritert utdanningspolitisk område, og har en naturlig plass i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet. Gjennom hospiteringen skal studentene både bli kjent med yrkene som inngår i brede utdanningsprogram og bli faglig oppdatert. Å ha innsikt i hva som er dagsaktuell og framtidsrettet yrkeskompetanse er en forutsetning for å kunne gi yrkesrelevant opplæring.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Formålet med studiet er å kvalifisere for en yrkesrelevant og bærekraftig utdanning som er i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjenes krav til kompetanse. Studentenes egne erfaringer og kunnskaper danner grunnlag for videreutvikling av ny kompetanse. I tillegg til utvikling av denne egenkompetansen, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endringer av praksis på egen arbeidsplass. Kunnskapsdeling med medstudenter og kollegaer er derved gjennomgående i studiet.. Studiet omfatter programfagene og yrkesfaglig fordypning, og hvordan vi kan samarbeide med arbeidslivet for å utvikle og gjennomføre en dagsaktuell og framtidsrettet opplæring.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige utdanningsprogram eller har ansvar for lærlinger og som ønsker å

• videreutvikle egen yrkesfaglig breddekompetanse

• styrke sin kompetanse for å undervise på Vg1- og brede Vg2-tilbud i videregående skole

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studiet skal kvalifisere studentene til å gjennomføre yrkesdifferensiert og yrkesrelevant opplæring for alle elever i utdanningsprogrammet i henhold til nasjonale retningslinjer og bransjenes krav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har kunnskap om

• nasjonale føringer for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
• yrkene som inngår i utdanningsprogrammet inklusive kryssløp
• metoder, vurderings- og dokumentasjonsformer for yrkesrelevant opplæring

FerdigheterStudenten kan

• involvere elevene i vurderings- og dokumentasjonsarbeidet
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesrelevante læringsarbeid
• bruke ny teknologi og digital kompetanse i dokumentasjon av yrkesfaglige arbeidsprosesser
• vurdere kvalitet på faglig arbeid og yrkeskompetanse
• vurdere, dokumentere og videreutvikle yrkesrelevant opplæring på egen arbeidsplass
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere interessedifferensiert og yrkesrelevant undervisning

Generell kompetanseStudenten kan

• analysere læreplaner og tilrettelegge for grunnleggende ferdigheter på de enkelte fagenes premisser
• analysere yrker og finne hva yrkene i Vg1 har til felles
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid i ulike yrker
• videreutvikle egen undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonspraksis i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjens krav til kompetanse

Se nærmere beskrivelse i emnebeskrivelsene.

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen

Godkjent av rektor 8.05.2012

Redaksjonelle endringer 12.11.2014

Endringer godkjent av prodekan for studier 20.01.2017

Endringer godkjent av prodekan for studier 30.01.2020