Further Education in Emergency Medical Dispatch Programme description

Formålet med dette studiet er å heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Den medisinske nødmeldetjenesten består av legevaktsentraler (LVS, telefon 116 117) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK, telefon 113). Den medisinske nødmeldetjenesten tar imot telefon fra pasienter, publikum og helsepersonell når det er mistanke om akutt sykdom og skade. De gir råd om førstehjelp, vurderer alvorlighetsgrad (triagering) og fordeler ressurser (blant annet sende ambulanse, legeundersøkelse eller rådgivning). Nødmeldetjenestene spiller med dette en nøkkelrolle for å sikre gode pasientforløp utenfor sykehus i Norge. Endret demografi, begrensede ressurser, flere spesialiserte helsetjenester samtidig med at flere og sykere pasienter følges opp utenfor sykehus, vil føre til at nødmeldetjenestens rolle blir enda viktigere i fremtiden. I Norges offentlige utredning (NOU) 2015: 17: Først og fremst, beskriver akuttutvalget den medisinske nødmeldetjenesten som «navet» i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget fant at det var varierende grad av kunnskap og kompetanse i tjenesten og så behovet for et høyere utdanningstilbud innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Etter fullført videreutdanning kan studenten bidra til å sikre kunnskapsbasert praksis ved egen arbeidsplass, samt bidra til videreutvikling av fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste.

Studentene får en dypere forståelse av den medisinske nødmeldetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden generelt, og økt innsikt i likheter og forskjeller mellom legevaktsentraler (LVS) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Dette vil bidra til god samhandling som igjen er en forutsetning for gode pasientforløp. Studentene vil også få en innføring i kommunikasjon og beslutningsprosesser, og hvordan bruke dette for å gjennomføre et strukturert mottak av en nødmelding.

Studiet har hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen skal heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Studiet er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste ligger på masternivå og kan være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av videreutdanningen som del av mastergraden.

Målgruppen for studiet er autorisert helsepersonell som ønsker økt kompetanse innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad i sykepleie, bachelorgrad i paramedisin eller profesjonsstudiet i medisin og minst to års yrkespraksis etter autorisasjon.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet (maksimalt 2,5 poeng). Med relevant yrkespraksis menes legevakt, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), akuttmottak, responssenter (trygghetsalarm) og ambulansetjenesten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om den akuttmedisinske kjeden, og den medisinske nødmeldetjenestens bidrag til prehospital håndtering av tidskritiske tilstander og sårbare pasientgrupper
• har inngående kunnskap om kommunikasjonsteori, -strategier og -metoder som er relevant for medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om beslutningsteori og ulike beslutningsstøtteverktøy som benyttes i medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om nødmeldetjeneste sin rolle og funksjon i samvirke med andre nødetater ved små og store hendelser
• har inngående kunnskap om arbeidsrelatert stress, emosjonell førstehjelp og krisehåndtering

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre et strukturert mottak av en nødsamtale ved bruk av beslutningsstøtteverktøy
• kan gjennomføre samhandling internt og eksternt ved mottak av nødsamtale
• kan veilede ansatte og gjennomføre simulering i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan kritisk anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk reflektere over hva som kjennetegner et godt og sikkert pasientforløp innenfor prehospital akuttmedisin
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå ved mottak av en medisinsk nødmelding

Videreutdanningen består av to obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over to semestre. Utdanningen er i hovedsak nettbasert, men med en samling på campus av to dagers varighet hvert semester (oppstartseminar i første semester og simuleringsøvelsen i andre semester). Det forventes en arbeidsinnsats på ca. 18 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Emnet VMNT6000 Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (10 stp.) gjennomføres i høstsemesteret, og emnet VMNT6200 Mottak av medisinske nødmeldinger (20 stp.) gjennomføres i vårsemesteret.

I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om de oppnår læringsutbyttene. Studiet vil bestå av forelesningsdager, selvstudie, gruppeoppgaver og seminarer. I studiet inngår også observasjonspraksis og to dager med simuleringsøving, se nærmere informasjon om dette i emneplanen for VMNT6200.

Forelesninger

Innen hvert emne vil det være enkelte dager med digitale oversiktsforelesninger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, hvor studentene diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. De får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving brukes for å dele kunnskap, reflektere sammen og utvikle faglige tekster i fellesskap.

Webseminar

Webseminar er felles samlinger som foregår nettbasert. På webseminar vil studentene presentere resultatet fra sine gruppeoppgaver. Gjennom webseminar får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Målgruppen for studiet er personer med bakgrunn innen helse, sosial-, og pedagogiske tjenester som skal jobbe med barn og unge, eksempelvis sykepleier, lege, sosionom, barnevernspedagog, fysio- ergoterapeut, ernæringsfysiolog, vernepleier, psykologer og pedagoger.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)
• Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)
• Barneavdeling
• Barnebolig
• Barnehabilitering
• Familieterapi eller tilsvarende
• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.