Further Education in Emergency Medical Dispatch Programme description

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en videreutdanning for lærere og andre med høyere utdanning som har ansvar for opplæring og tilrettelegging for barn, unge og/eller voksne med særskilte behov. Videreutdanningen retter seg primært mot yrkesfaglærere på videregående skole, men innholdet i studiet er relevant for lærere i grunnskole, førskolelærere, og andre som i det daglige møter barn og unge med spesialpedagogiske behov. Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere og andre som arbeider med særskilt tilrettelegging av opplæring, skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Studiet gir en innføring i høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer, sett fra et bio-psyko-sosialt perspektiv. Betydningen av å se individet i kontekst vektlegges i stor grad gjennom hele studiet. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppe for studiet er personer med høyere utdanning som arbeider med opplæring eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Opptakskrav er lærerutdanning. Andre med relevant utdanning på høyskolenivå og praksis fra arbeid med mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, kan tas opp etter individuell vurdering. Relevant yrkespraksis er arbeid med barn, elever, pasienter, brukere med spesielle behov. Relevant utdanning er treårig bachelor utdanning innen fagområdene pedagogikk, psykologi, helse-/ vernepleie, barnevern og sosialfag.

Det gis to (2) tilleggspoeng for søkere med yrkesdidaktisk bakgrunn. Med yrkesdidaktisk bakgrunn, menes primært lærere i videregående skole som har yrkesfaglig utdanningsbakgrunn og har undervisningserfaring fra yrkesfaglige studieretninger.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• kunnskap om faget spesialpedagogikk og om lovverket som regulerer spesialundervisning
• kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer
• kunnskap om hvordan tilrettelagte omgivelser og tilpasset opplæring kan fremme læring

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• igangsette den spesialpedagogiske tiltakskjeden slik at barn og unge som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen kan få innvilget spesialundervisning
• kartlegge, sette mål, gjennomføre tiltak, evaluere og justere opplæringstilbudet til barn og unge med spesielle behov
• identifisere faktorer på individ- og systemnivå som bidrar til å vedlikeholde eller avhjelpe spesialpedagogiske utfordringer

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• en informasjonssøkende holdning som muliggjør implementering av evidensbaserte tiltak
• gode samarbeidsevner som gjør det mulig å jobbe mot felles mål for barn og unges beste
• evne til å reflektere kritisk over egen rolle som spesialpedagog

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i emne SP16100 og utdypes i emne SP16200. Den fagfordypende oppgaven i SP16200 kan knyttes til temaer i begge emner.

SP16100 Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• lærevansker

• kartleggingsmetoder

• individuelle opplæringsplaner

SP16200 Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Studentene skal utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet og selv prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer i egen eller i andres praksis

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Studentene skal gjennom hele studiet delta i studievurdering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• bruk av IKT
• læringsseminar/fremlegg

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er å:

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for videreutdanningen, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• Oppstartsseminaret
• Webseminar
• Observasjonspraksis
• Simuleringsøvelsen

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles innen de fristene som er angitt. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Emnene har obligatoriske skriftlige oppgaver og refleksjonsnotater som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Emne1: SP16100 - Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner, 15 stp

• Eksamensform: Semesteroppgave i gruppe
• Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Emne 2: SP16200 - Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter, 15 stp

• Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, syv dager
• Vurderingsuttrykk: Gradert karakter A - F

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25. september 2001

Revisjon godkjent av dekan 11. april 2012

Siste revisjon godkjent av prodekan LUI 24.mars 2014

Redaksjonelle endringer 19.november 2018

Redaksjonelle endringer 15. mai 2019

Endringer vedtatt av Utdanningsutvalget 14.12.2020

Endringer vedtatt av Utdanningsutvalget 13.11.2023