Further Education in Emergency Medical Dispatch Programme description

Formålet med dette studiet er å heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Den medisinske nødmeldetjenesten består av legevaktsentraler (LVS, telefon 116 117) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK, telefon 113). Den medisinske nødmeldetjenesten tar imot telefon fra pasienter, publikum og helsepersonell når det er mistanke om akutt sykdom og skade. De gir råd om førstehjelp, vurderer alvorlighetsgrad (triagering) og fordeler ressurser (blant annet sende ambulanse, legeundersøkelse eller rådgivning). Nødmeldetjenestene spiller med dette en nøkkelrolle for å sikre gode pasientforløp utenfor sykehus i Norge. Endret demografi, begrensede ressurser, flere spesialiserte helsetjenester samtidig med at flere og sykere pasienter følges opp utenfor sykehus, vil føre til at nødmeldetjenestens rolle blir enda viktigere i fremtiden. I Norges offentlige utredning (NOU) 2015: 17: Først og fremst, beskriver akuttutvalget den medisinske nødmeldetjenesten som «navet» i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget fant at det var varierende grad av kunnskap og kompetanse i tjenesten og så behovet for et høyere utdanningstilbud innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Etter fullført videreutdanning kan studenten bidra til å sikre kunnskapsbasert praksis ved egen arbeidsplass, samt bidra til videreutvikling av fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste.

Studentene får en dypere forståelse av den medisinske nødmeldetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden generelt, og økt innsikt i likheter og forskjeller mellom legevaktsentraler (LVS) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Dette vil bidra til god samhandling som igjen er en forutsetning for gode pasientforløp. Studentene vil også få en innføring i kommunikasjon og beslutningsprosesser, og hvordan bruke dette for å gjennomføre et strukturert mottak av en nødmelding.

Studiet har hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen skal heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Studiet er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste ligger på masternivå og kan være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av videreutdanningen som del av mastergraden.

Målgruppen for studiet er autorisert helsepersonell som ønsker økt kompetanse innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad i sykepleie, bachelorgrad i paramedisin eller profesjonsstudiet i medisin og minst to års yrkespraksis etter autorisasjon.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet (maksimalt 2,5 poeng). Med relevant yrkespraksis menes legevakt, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), akuttmottak, responssenter (trygghetsalarm) og ambulansetjenesten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om den akuttmedisinske kjeden, og den medisinske nødmeldetjenestens bidrag til prehospital håndtering av tidskritiske tilstander og sårbare pasientgrupper
• har inngående kunnskap om kommunikasjonsteori, -strategier og -metoder som er relevant for medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om beslutningsteori og ulike beslutningsstøtteverktøy som benyttes i medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om nødmeldetjeneste sin rolle og funksjon i samvirke med andre nødetater ved små og store hendelser
• har inngående kunnskap om arbeidsrelatert stress, emosjonell førstehjelp og krisehåndtering

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre et strukturert mottak av en nødsamtale ved bruk av beslutningsstøtteverktøy
• kan gjennomføre samhandling internt og eksternt ved mottak av nødsamtale
• kan veilede ansatte og gjennomføre simulering i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan kritisk anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk reflektere over hva som kjennetegner et godt og sikkert pasientforløp innenfor prehospital akuttmedisin
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå ved mottak av en medisinsk nødmelding

Videreutdanningen består av to obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over to semestre. Utdanningen er i hovedsak nettbasert, men med en samling på campus av to dagers varighet hvert semester (oppstartseminar i første semester og simuleringsøvelsen i andre semester). Det forventes en arbeidsinnsats på ca. 18 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Emnet VMNT6000 Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (10 stp.) gjennomføres i høstsemesteret, og emnet VMNT6200 Mottak av medisinske nødmeldinger (20 stp.) gjennomføres i vårsemesteret.

I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om de oppnår læringsutbyttene. Studiet vil bestå av forelesningsdager, selvstudie, gruppeoppgaver og seminarer. I studiet inngår også observasjonspraksis og to dager med simuleringsøving, se nærmere informasjon om dette i emneplanen for VMNT6200.

Forelesninger

Innen hvert emne vil det være enkelte dager med digitale oversiktsforelesninger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, hvor studentene diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. De får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving brukes for å dele kunnskap, reflektere sammen og utvikle faglige tekster i fellesskap.

Webseminar

Webseminar er felles samlinger som foregår nettbasert. På webseminar vil studentene presentere resultatet fra sine gruppeoppgaver. Gjennom webseminar får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er å:

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for videreutdanningen, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• Oppstartsseminaret
• Webseminar
• Observasjonspraksis
• Simuleringsøvelsen

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles innen de fristene som er angitt. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Emnene har obligatoriske skriftlige oppgaver og refleksjonsnotater som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Progresjonskrav

For å kunne påbegynne emnet VMNT6200 må arbeidskravene i emnet VMNT6000 være godkjent.

Informasjon om programplan:

Etablert ved Fakultet for helsevitenskap 14.11.2024

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2024

Gjelder for studentkull 2025 Høst