Further Education in Sexual Health Promotion in Professions and Society Programme description

Seksuell helse defineres av Verdens helseorganisasjon som en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet, og handler følgelig ikke kun om fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse. God seksuell helse er derfor en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Seksualitet og generell helse kan være tett sammenvevd og disse forholdene kan påvirke hverandre gjensidig både positivt og negativt. Seksuell helse er knyttet til både fysisk, sosial og mental livskvalitet. En forutsetning for god seksuell helse er en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og til seksuelle relasjoner, og mulighet til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, fri fra tvang, diskriminering og vold. Både forskning og politiske styringsdokumenter fremhever at positive holdninger og følelser knyttet til egen kropp, sammen med god kunnskap om kropp og seksualitet, bidrar til tryggere identitet og bedre livskvalitet.

Denne heldigitale videreutdanningen består av fire emner på 10 studiepoeng hver, og gir en fordypning i seksuell helse med særlig vekt på mangfold og kompleksitet i profesjonsutøvelse. Utdanningen vil gi kompetanse på feltet til de som ikke har fått dette i sin grunnutdanning, en kompetanse som kan komme klienter/pasienter/brukere til gode i nåværende eller senere yrkesutøvelse.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap, noe som er i tråd med politiske føringer og samfunnets krav. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egne praksiser, og kan anvende dette i egen profesjonsutøvelse.

Relevans for videre utdanning

Studiet er en videreutdanning på masternivå. Dersom man senere søker opptak til et masterstudium, vil det etter søknad kunne være mulig å få innpasset deler av studiet. Det vil i så fall være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

Målgruppen er primært yrkesutøvere i sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste, samt skole og barnehage. Studiet er også relevant for andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål om seksuell helse, som personer som arbeider med politikkutforming, kommuneplanlegging og folkehelse.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig utdanningsprogram, som lærer- eller lektorprogram, kan også tas opp.

Kandidaten har etter fullført videreutdanning følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper innen arbeid med å fremme seksuell helse
• har avansert kunnskap om sentrale teorier og debatter innen forskning på mangfold, seksualitet og seksuell helse
• har inngående teoretisk og empirisk innsikt i relevante problemstillinger for profesjonelt arbeid med seksuell helse i dagens mangfoldige samfunn

FerdigheterKandidaten

• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til forskning og andre informasjonskilder innenfor feltet seksuell helse
• kan vurdere behovet for kunnskap om seksuell helse og mangfold innen eget fagområde
• kan anvende relevant kunnskap og relevante metoder og teorier fra feltet seksuell helse i egen profesjonsutøvelse

• Generell kompetanseKandidaten
• kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen eget fagområde
• kan bidra til nytenking om seksuell helse og mangfold i samfunnet og til å utvikle ny og tverrfaglig praksis
• har grunnleggende innsikt i vitenskapelig kunnskapsproduksjon og kritisk tenkning med relevans for arbeid med seksuell helse i et mangfoldig samfunn

Studietilbudet består av fire obligatoriske emner à 10 studiepoeng, til sammen 40 studiepoeng, og gjennomføres ordinært på deltid over to år. Hvert emne gjennomføres over ett semester. Webseminarene og læringsressursene er heldigitale. Det blir avholdt 3-5 webseminarer i hvert emne og forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12-15 timer pr uke pr emne.

Det vil være mulig å ta alle fire emner i løpet av ett studieår. Studenter som velger dette tar emne VSHPS6000 og VSHPS6300 om høsten og VSHPS6100 og VSHPS6200 om våren. Disse vil få 6-10 webinarer pr. semester og beregnet studieinnsats er ca. 24 timer pr uke.

Tabellen nedenfor viser hvordan de respektive emnene kan gjennomføres etter normert studieløp.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur og benytte ulike former for e-læringsressurser.

Digitale læringsressurser

Digitale forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Case og narrativer

Case og narrativer vil i de ulike emnene danne grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer nettbasert samarbeid med medstudenter, samlesing og diskusjon av pensumtekster. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webinarer

Webinarene foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig og å gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne holdninger og forståelsesmåter, og egen profesjonsutøvelse. Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til økt refleksjon og faglig kompetanse.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne framgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er å:

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for kommunikasjon om faglige spørsmål

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for videreutdanningen, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på gruppearbeid og muntlige presentasjoner/medstudentrespons, etter nærmere angivelser i emneplanene. Det er krav om 75 % deltakelse på webinarene.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Emnene har obligatoriske skriftlige oppgaver og medstudentrespons som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. framkommer av emneplanen for det enkelte emnet.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Progresjonskrav

Det er ikke progresjonskrav mellom emnene, men vi anbefaler å ta emnene i den rekkefølge som er foreslått.

Studiet er etablert av dekan ved fakultet for helsevitenskap 1.9.2025

Programplan ble godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet HV 14.5.2025