Further education for teachers in design, arts and crafts Programme description

Opptakskrav:

• Fullført og bestått godkjent trafikklærerutdanning
• Minimum to års praksis på heltid som trafikklærer

Deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid etter gjeldende regelverk.

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om trafikkskolens økonomiske og administrative drift og faglig leders forpliktelser i forhold til relevante lover og forskrifter
• har innsikt i faktorer som hemmer og fremmer utvikling i et mangfoldig kollegium
• har kunnskap om det etiske, psykologiske og pedagogiske grunnlaget for veiledning av trafikklærere

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere veiledning av kollegaer på individ- og gruppenivå
• kan anvende evaluering og ledelsesteoretiske perspektiver i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre pedagogisk plattform og undervisningsplaner i samarbeid med ansatte
• kan anvende teknologi i pedagogisk og administrativt arbeid og for å kunne drifte og utvikle en trafikkskole

Generell kompetanse

Studenten

• kan etablere og følge opp en moralsk og etisk ansvarlig arbeidskultur
• kan nyttiggjøre seg relevant fagstoff og forskning i trafikksikkerhetsarbeidet og for å kunne utvikle en bærekraftig trafikkskole
• kan holde seg oppdatert på myndighetenes prioriteringer og føringer for trafikkopplæringen
• har evne til strategisk tenkning og planlegging for drift av trafikkskole i et samfunn med bredt mangfold

Studiet består av 2 emner:

• FAGLO6100 Kollegaveiledning og ledelse av kompetanseutvikling i trafikkskoler, 15 studiepoeng
• FAGLO6200 Daglig drift og ledelse av trafikkskoler, 15 studiepoeng

FAGLO6100 handler om faglig leders ansvar for å utvikle og kvalitetssikre den faglige virksomheten i en trafikkskole. Kollegaveiledning står sentralt, likeledes planlegging, gjennomføring og evaluering av trafikkskolens undervisningsplaner. I tillegg har faglig leder et ansvar for å sikre at medarbeiderstaben har den nødvendige fagkunnskapen for å være en god trafikklærer.

FAGLO6200 gir en oversikt over de forvaltningsmessige prosesser, krav og oppgaver ved å være faglig leder ved en trafikkskole. Gjennom studiet gis innføring i grunnleggende økonomiske, administrative og personalmessige forhold ved drift av en bærekraftig trafikkskole i et mangfoldig samfunn. Faktorer som hemmer og fremmer trafikkskolen som lærende organisasjon står også sentralt i dette emnet.

FAGLO61000 danner grunnlag for FAGL6200, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene. Deler av studiet kan tilrettelegges som nettbasert i form av fjernundervisning via digitale kommunikasjonskanaler. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre studieoppgaver/arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og i nettbaserte opplegg, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Arbeidskravene skal bidra til kompetanseheving, utvikling av studentenes evne til egenvurdering og tilrettelegging av arbeidsoppgaver som faglig leder. Studentenes erfaringer fra praksis står sentralt, og refleksjon over egne og kollegaers erfaringer legger et viktig grunnlag for studiet.

Prinsipper som ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksis- og problemorientering: Utgangspunkt for studiet er sentrale utfordringer og oppgaver knyttet opp mot faglig leders virke i trafikkopplæringen. Det innebærer at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved observasjon, feltstudier, oppgaveløsning og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.
• Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom øvelser, utprøving og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine kolleger.
• Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av veiledning er et sentralt verktøy. Veiledninger individuelt og i gruppe kan tas opp på video og drøftes.
• Studentmedvirkning: Studentene utarbeider forventninger, mål og planer for egen læring. Vurdering av egen veiledning er sentralt, både ved undervisningssted og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene deltar også i en fortløpende vurdering av studieopplegg og undervisnings- og læringsprosesser

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.