FOTO6100 Photography and printmaking Course description

Foto og grafikk skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur.

Bestått lærerutdanning eller bachelorgrad i visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Annen relevant bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen foto og grafikk
• har kunnskaper om bruk av visuelle virkemidler
• kjenner til grafiske uttrykksformer og har kunnskap om foto som verktøy i utvikling av ulike bildeuttrykk
• har kunnskap om digitalt foto
• har kunnskap om bildebearbeiding og illustrasjon
• kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap når det gjelder trender, teknologi og utvikling innen foto og grafiske uttrykksformer

Ferdighet

Studenten:

• kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen foto og grafikk
• kan utvikle idéer frem til ferdig produkt
• kan anvende ulike grafiske uttrykksformer
• kan anvende foto til utvikling av ulike bildeuttrykk

Generell kompetanse

Studenten:

• har kunnskaper om og ferdigheter i bruk av foto og grafiske teknikker til utvikling av bildeuttrykk
• har utviklet bevissthet om grafiske teknikker og uttrykk i et miljøvennlig og etisk perspektiv
• har bevissthet om personvern, opphavsrett og andre etiske problemstillinger i forhold til publisering av bilder
• har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i grafiske medier
• kan utveksle synspunkter om visuell kultur og anvende dette i eget arbeid

Videreutdanning i seksuell helsekompetanse består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt. Helsekompetanse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet "health literacy".

Helsekompetanse beskriver et menneskes evne til å innhente, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon som er nødvendig for å kunne ta gode helserelaterte beslutninger i hverdagen. Det omhandler alt fra å forebygge sykdom til hvilke helsefremmende tiltak som opprettholder eller forbedrer livskvaliteten gjennom livsløpet. Når det gjelder helsekompetanse om seksualitet, omhandler det alt fra kunnskap om hva seksuell nytelse innebærer og hvordan det påvirker den generelle helsen til kunnskap om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Helsekompetanse har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet som gunstig for å fremme helse, velvære og bærekraftig utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker i strategiplanen, Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023, at tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientenes helsetjeneste. Dette innebærer at pasienten eller brukerne av helsetjenestene må ha kunnskaper og ferdigheter til å ta valg og aktivt delta i beslutninger om egen helse. Helsekompetanse er med andre ord en forutsetning for samvalg og brukermedvirkning i helsetjenesten.

I rapporten, Befolkningens helsekompetanse, del I, (Helsedirektoratet, 2021), fremkommer det at en tredjedel av befolkningen i Norge mangler kompetanse på å ta vare på egen helse. Flere grupper har utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Det gjelder for eksempel personer som sliter med språk generelt eller har mangelfulle lese- og skriveferdigheter, tallforståelse, digitale ferdigheter, samt personer med ulike grader av kognitive utfordringer.

Samfunnet vi lever i blir stadig mer komplekst, og behovet for helsekompetanse er økende. Høy grad av helsekompetanse, som inkluderer seksuell helse, gir folk bedre forutsetninger for å ta gode livsstilsvalg. Det bidrar til økt livskvalitet og bedre folkehelse.

Helsekompetanse er også å bidra til forståelse for hvordan seksualitet spiller en rolle i alle menneskers liv, også når det gjelder hvordan alder, seksuell orientering, funksjonsnedsettelser, klasse og annet påvirker menneskers seksualitet. Seksualitet er mangfoldig, og må forstås med utgangspunkt i det enkelte menneskes behov, evner og ressurser.

I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017-2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner, som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Regjeringen ønsker både å øke helsekompetansen og den seksuelle helsen i befolkningen. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre, må den ses i relasjon til helsekompetanse. Dette emnet fokuserer derfor på å se på disse to temaene i sammenheng.

Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene med lav helsekompetanse, og kunnskap og ferdigheter til å styrke seksuell helsekompetanse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter om lag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .

Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav/obligatorisk aktivitet:

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• faglige innføringer og demonstrasjoner
• felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver
• erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler
• gruppe- og prosjektarbeid

Eksamen i emnet er todelt:

1 . Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren og kan ikke påklages.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren og eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sammenlagt sluttkarakter.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Del 1: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Del 2: Én intern og én ekstern sensor

Målgruppe

Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen.