Health related social work Programme description

Videreutdanningen tar utgangspunkt i sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet, hvor samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold står sentralt. Studenter i videreutdanningen vil få fordypet kunnskap om sentrale sosialfaglige teorier og perspektiver, og sosionomens roller i tverrfaglig samarbeid i helsetjenester.

Faglig og profesjonell utvikling står sentralt gjennom videreutdanningsforløpet, med fokus på integrasjon av teori, praksis og yrkesetisk refleksjon.

Hensikten med videreutdanningen er kompetanseheving for sosionomer som enten jobber i primær- eller spesialisthelsetjenester, eller ønsker å jobbe innen tjenester med fokus på helserelaterte

utfordringer i menneskers hverdagsliv (inkludert tverrfaglige helseteam, ambulerende tjenester,

somatisk sykehus eller psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid).

Videreutdanningen gir fordypning på kompetanseområdene:

• sosialfaglige perspektiver og tilnærminger på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• systematisk psykososial kartlegging og vurdering
• etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• samhandling og relasjoner ved helserelaterte utfordringer
• formidling og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid

Utdanningen er på masternivå.

Videreutdanningen er relevant for sosionomer som er ansatt innen tjenester med fokus på helserelaterte utfordringer i menneskers hverdagsliv, eller sosionomer som ønsker å jobbe innen slike tjenester.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i sosialt arbeid eller treårig sosionomutdanning.

Opptak til studiet gjøres i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som på søketidspunktet er ansatt i sosialfaglig stilling i helsesektoren får ett tilleggspoeng i opptaket.

Etter endt videreutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om sosialfaglig teori og kunnskapsbaserte tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer.
• har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• har kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging.
• har kunnskap om relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for sosialt og psykososialt helsearbeid.
• har kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger i sosialt og psykososialt helsearbeid.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til sosiale og psykososiale teorier, metoder og fortolkninger
• kan anvende kunnskap om ulike sosiale og psykososiale teorier og perspektiver for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• kan identifisere sosialfaglige problemstillinger med særlig relevans for psykososiale og helserelaterte utfordringer og tilnærminger.
• kan analysere samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold og anvende kunnskapen i sosialt og psykososialt helsearbeid.
• kan analysere og reflektere kritisk for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis.
• kan anvende kunnskap om organisering av helse- og velferdstjenester og nasjonale og lokale retningslinjer for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sosialfaglige og yrkesetiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid i helsetjenestene.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre komplekse sosialfaglige arbeidsoppgaver.
• kan formidle sosialt arbeids kunnskapsområde innen helse.

Utdanningen er samlingsbasert. Undervisningen omfatter en kombinasjon av forelesninger, seminarundervisning og ulike studentaktive læringsformer med både individuelt arbeid, gruppearbeid og fremlegg/presentasjoner.

Arbeids- og undervisningsformer fremgår av den enkelte emneplanen.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Skikkethetsvurdering

Videreutdanningen er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.