Citizen Dialogue for Public Sector Employees Programme description

Alle hjelpemidler er tillatt.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget arbeid med barnehage- eller skolemiljø. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Godkjent realkompetanse er minst 5 års yrkespraksis hvor kontakt med innbyggere, brukere, pasienter o.l. har vært en vesentlig del av arbeidsoppgavene. Ved vurdering av realkompetanse gjelder de generelle bestemmelsene i Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet, inkludert formelle krav til kunnskaper i norsk og engelsk.

Opptak til studieprogrammet gjøres i henhold til Forskrift om opptak til høgare utdanning.

Samme opptakskrav gjelder for opptak til enkeltemner.

Etter endt videreutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om hvordan klarspråk fungerer i offentlig kommunikasjon
• har kunnskap om hvordan språkbruk påvirker maktforhold i offentlig forvaltning
• har kjennskap til sentrale teorier om relasjonskompetanse og kommunikasjon 
• har kunnskap om styrker og utfordringer i bruk av digitale flater i kommunikasjon med innbyggere

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere offentlige tekster og vurdere hvordan språket påvirker mottakeren 
• kan tilpasse språkbruk til ulike målgrupper
• kan uttrykke seg korrekt og presist både skriftlig og muntlig
• kan grunnleggende intervju- og coachingteknikker
• kan analysere hvordan valg av ulike digitale plattformer påvirker kommunikasjon med innbyggere

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i hvordan ulike offentlige aktører kommuniserer med innbyggerne
• har forståelse for hvordan språk kan fungere både inkluderende og ekskluderende

har evner å tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper og forståelse for hvordan relasjonskompetanse kan bidra til bedre tjenester

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester.

Emnet er bygget opp av fire kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med barnas og elevenes rett til et godt psykososialt miljø i barnehage og skole gjennom følgende tema:

1. Forstå og anvende regelverket
2. Forebygge, vedlikeholde og utvikle trygt og godt barnehage- og skolemiljø
3. Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
4. Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tema 1: Forstå og anvende regelverket

Lovverket setter ufravikelige krav til skolens og barnehagens forebyggende arbeid for å hindre mobbing og krenkelser og til hva som må skje dersom ansatte i barnehager og skoler får kjennskap til at et barn eller en elev ikke har det trygt og godt i barnehagen eller i skolen. Dette krever økt kunnskap om lovverket og trygghet i å anvende reglene hos ledere og det øvrige personalet. Barnehageloven og opplæringsloven beskriver krav til skjerpet aktivitetsplikt når det er mistanke om, eller kjennskap til at et barn eller en elev blir krenket av en som arbeider i barnehagen eller på skolen.

• Barnets og elevens rettsstilling i barnehage- og skolesamfunnet
• Aktivitetsplikten i barnehageloven § 41 og opplæringslova § 12-4
• Barnehagens og skolens systematiske arbeid med varsling og oppfølging av saker der en ansatt krenker et barn eller en elev
• Ledelsesutfordringer som kan oppstå som følge av den skjerpede aktivitetsplikten og ledelsens arbeid med disse utfordringene

Tema 2: Forebygge, vedlikeholde og utvikle et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Alle ansatte i hhv. barnehage og skole må kunne kjenne igjen og forstå fenomenene som motvirker et godt psykososialt miljø, rapportere og stoppe hendelsene. Sentralt her er barns rett til medvirkning, til å si sin mening og bli lyttet til i barnehagen og i skolen. Barnehagens og skolens forutsetninger for å kunne følge med, avdekke og undersøke saker knyttet til mobbing og krenkelser styrkes ved systematisk innhenting og analyse av et relevant datagrunnlag. Dette innebærer ledelse av tverrprofesjonell samhandling mellom ulike yrkesgrupper i barnehagen og skolen.

• Forståelse av mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
• Systematisk arbeid med innhenting og analyse av datagrunnlag om det psykososiale miljøet.
• Analyse av det sosiale miljøet i barnehager/skoler
• Tilrettelegging for barns og elevers rett til medvirkning i barnehager og skoler
• Systematisk samarbeid mellom barnehagen og hjemmet og skolen og hjemmet

Tema 3: Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Arbeidet med det psykososiale miljøet må være gjennomgående i hverdagen i barnehagen og i skolen Psykologisk trygghet i organisasjonen vil øke sannsynligheten for at mobbing og krenkelser faktisk blir fanget opp og avdekket. Generelt vil en undersøkende tilnærming med systematisk bruk av data som underbygger og utfordrer antagelser gi et systematisk og analytisk forbedringsarbeid.

• Integrasjon av arbeidet med barnehagemiljøet/skolemiljøet i alle deler av barnehagens/skolens virksomhet
• Barnehagens og skolens arbeid med holdninger, verdier og synet på barn/elever blant de ansatte
• Barnehagens og skolens systematiske arbeid med relasjoner, etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet
• Utvikling av en dataorientert kultur i barnehager og skoler for å underbygge og utfordre antagelser i et systematisk og analytisk forbedringsarbeid

Tema 4: Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tidsmessig ledelse av barnehager og skoler består i å lede disse institusjonenes kollektive læringskapasitet og i å utvikle de ansattes evner, holdninger, kunnskaper og ferdigheter gjennom organisatorisk læring.

Der det finnes et støttesystem på kommunalt nivå som skal bidra til forebygging og tiltak når et barn ikke har det trygt og godt på skolen eller i barnehagen, vil lederes kontakt med dette støttesystemet og bidrag til hensiktsmessig koordinering kreve god oversikt og samarbeidsevne.

• Kjennetegn ved skoler og barnehager som kan karakteriseres som profesjonelle læringsfellesskap
• Utvikling og vedlikehold av skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende fellesskap
• Tilrettelegging for tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger i skolens/barnehagens arbeid med det sosiale miljøet

Evaluering av samlingene, evaluering av arbeid mellom samlingene og emnet som helhet vil bli gjennomført på ulike måter, eksempelvis gjennom nettskjema, muntlige evalueringer og studieråd.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.