Bachelor's Programme in Development Studies Programme description

The target group for the programme consists of those who wish to achieve research competence in Social Sciences within the fourspecialisations, in order to be qualified for research and teaching positions and other positions that place high demands on professional competence.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Det finnes tre ulike måter å bli kvalifisert for opptak til forkurs til ingeniørutdanning:

Opptaksgruppe I: Bestått VG1 og VG2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole.

Opptaksgruppe II: Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår:

• Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak.
• Søkere må dokumentere minst 5 års relevant fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole.
• Søkere må ha bestått matematikk fra norsk videregående skole 84 årstimer / 3 uketimer.

Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg normalt dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.

Opptaksgruppe III: Generell studiekompetanse

Søkere som har avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve er kvalifisert, og vil bli plassert i en av de tre ovennevnte grupper. Alle fagbrev/svennebrev er likestilt uansett hvordan det er oppnådd og lengden på opplæringen i skolen.

Søkere til forkurs konkurrerer i 2 ulike kvoter. Det er en egen kvote for søkere med generell studiekompetanse og en kvote for øvrige søkere.

Studieplassene fordeles 50/50 mellom søkere med og uten generell studiekompetanse.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng.

Søkere med generell studiekompetanse rangeres etter regler fastsatt i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Det er ikke kvote for førstegangsvitnemål.

For øvrige søkere vil gjennomsnittskarakter av samtlige karakterer som ligger til grunn for opptak ganges med 10 for å regne ut karakterpoeng, og det legges så til tilleggspoeng. Karakterpoeng og tilleggspoeng summeres for å komme fram til konkurransepoeng.

For disse søkerne gis det: 3 tilleggspoeng for fagbrev.

Tilleggspoeng for praksis. Hvis praksis også inngår i opptakskravet gis tilleggspoeng for praksis ut over minstekravet. For praksis gis 1,8 tilleggspoeng for hvert halve år med heltids praksis, i inntil 3 år. Deltid vil regnes om til heltid, og kortere perioder summeres. Det rundes så av til nærmeste halve år.

Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng. Dersom flere søkere har lik poengsum, går det underrepresenterte kjønn foran, og eldre søkere går foran yngre av samme kjønn.

Alle søkere med utenlandsk bakgrunn må i tillegg dokumentere ferdigheter i både norsk og engelsk språk på nivå med kravet til generell studiekompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiet består av fem emner som alle går over to semestre.

Emnefordeling fordelt etter omfang for et helt år er følgende:

• Matematikk med et omfang på 37,5 % av et helt år
• Fysikk med et omfang på 22,5 % av et helt år
• Norsk med et omfang på 20 % av et helt år
• Engelsk med et omfang på 10 % av et helt år
• Teknologi og samfunn med et omfang på 10 % av et helt år

The PhD programme consists of an educational (training) component (30 ECTS credits) and a research component (150 ECTS credits).

The training component

The training component is intended to underpin the PhD candidate's research. The training component comprises a mixture of mandatory and common courses/ requirements (required for all candidates to the programme); mandatory but not common components (specialization-specific requirements; methods requirements); and an elective component. The training component must be completed and approved before the doctoral thesis is submitted, cf. Regulations Relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

1. Mandatory common subjects, 20 ECTS

• Research ethics, 5 ECTSResearch ethics considers ethical issues that arise in all stages of research and introduces tools and guidelines to conduct research responsibly. The course is offered by the Centre for the Study of Professions (SPS) at OsloMet – Oslo Metropolitan University, https://www.oslomet.no/en/study/sps/research-ethics
• Philosophy of science, 5 ECTS Philosophy of science is understood as the systematic study of scientific knowledge and scientific activity. This course focuses on those aspects of philosophy of science that concern the social sciences.The course is offered by the Centre for the Study of Professions (SPS) at OsloMet – Oslo Metropolitan University, https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd

• Methods training, 10 ECTSMethods training amounting to 10 ECTS credits is also mandatory. Doctoral candidates are free to choose which courses are relevant to their project. Methods courses can be taken at OsloMet or at other universities in Norway and abroad, subject to approval from SAM’s Research Education Board.In the case of candidates in the PBIB specialization, 5 of the methods credits may be waived if deemed appropriate due to the topic of the doctoral thesis. This is to accommodate for projects having its centre of gravity in the humanities, where often the boundary between methods and theory are indistinct. In these cases, an exemption will be granted by SAM’s Research Education Board, upon application and with support and approval from the candidate’s supervisor.

2. Specialization-specific requirements, 5 ECTS

The educational component also comprises a specialization-specific requirement amounting to 5 ECTS credits. The goal of the mandatory course at the specialization level is to provide candidates with an understanding of the foundational theories, concepts, and approaches within the field(s) of study, including how these relate to methodological choices. The course will also socialize the candidates into the research environment at SAM and facilitate connections with doctoral students at OsloMet and other institutions.

The following are brief descriptions of the specialization-specific requirements. Candidates must take these courses at OsloMet, unless an exemption is granted from SAM’s Research Education Board. Unless otherwise noted, the examination for each of the courses will consist of a paper that will be evaluated pass/fail. Below is an overview of the mandatory subjects connected to each specialisation:

• BIG: Fundamental Concepts and Discourses in Business Administration, Innovation and Governance, PS9100. The course takes a conceptual and history of ideas approach to business administration, innovation and governance as fields of research and teaching. It introduces the foundations of the theories of social science and economics underpinning current research on business administration, innovation and governance, with emphasis on providing students with insight and overview of the diversity as well as the common ground. The course consists of three main thematic components: important methodological challenges to the study of business and governance; key theoretical approaches spanning several fields of research; and exemplary classical and cutting-edge contributions to each field.
• JMF: Media Development and Media Production, PS9200. The subject introduces central theories and research traditions in media production, and examines political, economic, social, technological and cultural developments in the media field in the Norwegian and international contexts. “The Media field” encompasses journalism, non-fiction writing, and other forms of media production and use, including in communication work.
• IBA: Theories in Library and Information Science, PS9300 (5 ECTS) or PS9350 (7,5 ECTS)The interdisciplinary theory course facilitates an understanding of the theoretical approaches and conceptual framings in library and information science in general, and in relation to the candidate’s own dissertation topic in particular. It creates synergy and communication between the field at large and the candidate’s own work.
• SASP: Ideas and concepts in Social Work and Social Policy, PS9400. The course will provide an overview and common fundament for understanding the diverse and mutually enriching fields of social work and social policy, and the links between them.

3. Elective subjects, up to 5 ECTS

The final 5 ECTS credits will be used on an elective course of the candidate’s choosing, in consultation with her/his supervisor(s). Elective courses can be taken at OsloMet or at other universities in Norway and abroad, subject to approval from SAM’s Research Education Board.

The Faculty of Social Sciences has a portfolio of elective and methods courses and new subjects will be developed. Available subjects will be announced at the programme’s web page. Here follows an overview of the courses currently available at the faculty:

• Action research and practice research, SP9250 (5 ECTS)
• Children in the welfare state: Understandng and research approaches, SP9260 (5 ECTS)
• Critical Engagements: Social Sciences in a Changing Society, SP9001 (5 ECTS)
• Current Research in Library and Information Science PBIB9300 (3 ECTS)
• Dialogues of knowledges in research, PS9700 (5 ECTS) Language of tuition: Spanish
• Intersectionality: Interaction of Social Categories, SP9230 (5 ECTS)
• Journalists at risk, PS9500 (5 ECTS)
• Qualitative methods, SP9100 (10 ECTS)
• Social inequality, health and work inclusion: theory, research approaches and empirical findings, SP9300 (5 ECTS)

• Dissemination (maximum 2 ECTS)Dissemination may be done by one of the following methods:- Paper presentation at international conferences- Dissemination by own original lecture. Four teaching hours (exclusive of factor) gives 1 ECTS credit (this is not applicable for mandatory work/pliktarbeid)- Research stay at a foreign university or research institution. Two weeks stay gives 1 ECTS credit- Other uses of innovative research methods.

Credit for dissemination activities are subject to confirmation by SAM’s Research Education Board.

The research component (doctoral thesis)

The doctoral thesis is the main component of the PhD degree, comprising 150 ECTS credits. The doctoral thesis consists of independent research work carried out in active cooperation with a supervisor (or supervisors) and other researchers.

The doctoral thesis can be submitted in the form of a monograph or a collection of several shorter scientific works (articles). A monograph is a comprehensive text that describes a topic in detail. A thesis written as a monograph is structured in chapters and with an introduction and conclusion, and the candidate is the sole author of the whole work.

A doctoral thesis based on articles must consist of a minimum of three articles. The articles included in thesis, must be submitted and taken into consideration in peer reviewed journals. At least one of the articles must be accepted for publication. In an article-based thesis, the PhD candidate's independent contribution must be identified and documented, there must be a thematic connection between the works, and the connection must be accounted for in an introduction (“kappe”) preceding the articles (as stipulated in the Guidelines for the dissertation at SAM) If the supervisor is of the opinion that more than three articles are needed to ensure the quality of an article-based dissertation, more than three may be required. Chapters in peer-reviewed books are considered as an article, but chapters should not constitute more than half of the total number of articles. The candidate may be the sole author or co-author of the articles included in the dissertation. For co-authorship, the fellow must be the first author of at least three articles. The efforts of the individual authors must be documented.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføringen av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre og tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudierVeiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeiderSkriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Operating Theatre Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASOP

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 17.12.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet med type arbeider, progresjon i krav og forventninger og bruk av interne og eksterne sensorer. Studentene vil i løpet av studiet blant annet være innom følgende vurderingsformer: hjemmeeksamen, feltarbeidsoppgave, muntlig eksamen, skriftlig oppgave og skriftlig eksamen under tilsyn.

Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.

B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. juni 2004

Revisjon godkjent av studieutvalget 13. januar 2015, 23. mai 2016 og 1. juni 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 3. juni 2016 og 24. oktober 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonelle endringer foretatt 19. juni og 20. desember 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 27. november 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. mai 2018

Redaksjonell endring foretatt 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring foretatt 3. mars 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. februar 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024