EPN-V2

Facilitators of Educational options Programme description

Programme name, Norwegian
Karrierelæring og utdanningsvalg
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
30 ECTS credits
Duration
2 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history
  • Introduction

    Studiet Karrierelæring og utdanningsvalg er en videreutdanning for å utvide og utvikle undervisningskompetanse til lærere på ungdomstrinnet som ønsker å undervise i faget utdanningsvalg. Studiet retter seg også mot dem som til daglig jobber med ungdom og voksnes identitet og egenutvikling. Hensikten med studiet er at den enkelte student skal utvikle sin undervisningskompetanse og veilederkompetanse til å lede arbeidet med karrierelæring slik at den enkelte utvikler karrierekompetanse, blir kjent med sine muligheter innenfor utdanning- eller yrkesvalg basert på kunnskap og erfaring og egne ønsker og forutsetninger. I tillegg tar studiet sikte på å utvikle veiledningskompetanse i å legge til rette for refleksjonsprosesser hos den enkelte omkring identitet og livsmestring.

    Gjennom studiet skal studentene videreutvikle egen praksis med å legge til rette for karrierelæring og livsmestring i hverdagen for den enkelte. Gjennom sine utprøvinger dele sine erfaringer med sine medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass for å bidra til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass.

  • Target group

    Studiet retter seg mot lærere som ønsker å undervise i faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet og faglærere, yrkesfaglærere og instruktører i den videregående opplæring. Studiet egner seg også for kontaktlærere, rådgivere, karriereveiledere, veiledere som arbeider med ungdom og voksne.

  • Admission requirements

    For å søke på dette programmet må du ha en av disse: * lærerutdanning * tre års høyere utdanning innen coaching, helsefag, karriereveiledning, pedagogikk, psykologi, relasjonskompetanse, sosialt arbeid, barnevern eller veiledning

  • Learning outcomes

    Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har bred kunnskap om veiledning, karriereteorier og valgprosesser
    • har inngående kunnskap om et arbeidsliv i endring
    • har kunnskap om ungdomskultur og sosialisering
    • har bred kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan legge til rette for refleksjon over utdannings- og karrierevalg
    • kan lede læringsprosesser i utdanningsvalg
    • har gode kommunikasjonsferdigheter og veilederkompetanse

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan bygge gode relasjoner
    • kan bidra til nytenkning og innovasjon på egen arbeidsplass
    • er bevisst relevante etiske problemstillinger i veilederrollen
    • kan tilrettelegge for livslang karrierelæring

  • Content and structure

    Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium, og består av to emner:

    UTVA6100: Ungdom og motivasjon, muligheter og mestring, 15 studiepoeng

    UTVA6200: Karrierelæring og livsmestring, 15 studiepoeng

    Studiets innhold konsentreres om utvikling av veiledningskompetanse hos den enkelte student med å legge til rette for karrierelæring og livsmestring på egen arbeidsplass/aktuell arbeidsplass. I det første emnet vektlegges det individuelle perspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og systemperspektivet og hvordan man kollektivt kan arbeide på egen arbeidsplass med karrierelæring og livsmestring.

    Emnene bygger på hverandre og må tas i rekkefølge slik at gjennomføring av første emne, UTVA6100 (eller tilsvarende), er en forutsetning for å kunne ta det andre emne, UTVA6200.

    Optional course Spans multiple semesters

    1st year of study

    2. semester

  • Teaching and learning methods

    Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet fordrer tilstedeværelse og deltakelse. Innhold og arbeidsmåter i studiet fordrer tilstedeværelse og deltakelse. Undervisningsmetodene som benyttes er forelesninger med introduksjon av faglige temaer, nettforelesning, dialog, gruppearbeid, erfaringsdeling, litteraturstudier og praktiske øvelser.

    Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidskrav knyttet til utprøvinger på egen eller annen egnet arbeidsplass.

    Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen veilederrolle i samhandling med ungdom og voksne over sentrale problemstillinger som er relevante for å legge til rette for karrierelæring og livsmestring. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre som kan bidra til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass.

  • Work requirements

    Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjente før eksamen kan avlegges.

    Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og kollegaer, og ved tilstedeværelse på samling. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse på samlingene. Fravær utover 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

    Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

  • Assessment

    Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

    Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

    Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

    Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.

    Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd

  • Other information

    Studiet retter seg først og fremst mot lærere som ønsker å spesialisere seg i digitalt læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering i skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte.