Facilitators of Educational options Programme description

Studiet Karrierelæring og utdanningsvalg er en videreutdanning for å utvide og utvikle undervisningskompetanse til lærere på ungdomstrinnet som ønsker å undervise i faget utdanningsvalg. Studiet retter seg også mot dem som til daglig jobber med ungdom og voksnes identitet og egenutvikling. Hensikten med studiet er at den enkelte student skal utvikle sin undervisningskompetanse og veilederkompetanse til å lede arbeidet med karrierelæring slik at den enkelte utvikler karrierekompetanse, blir kjent med sine muligheter innenfor utdanning- eller yrkesvalg basert på kunnskap og erfaring og egne ønsker og forutsetninger. I tillegg tar studiet sikte på å utvikle veiledningskompetanse i å legge til rette for refleksjonsprosesser hos den enkelte omkring identitet og livsmestring.

Gjennom studiet skal studentene videreutvikle egen praksis med å legge til rette for karrierelæring og livsmestring i hverdagen for den enkelte. Gjennom sine utprøvinger dele sine erfaringer med sine medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass for å bidra til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass.

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for dette studietilbudet er ansatte som yter forebyggende tjenester og/eller miljøterapeutiske tiltak til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenestene.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning eller pedagogikk, og minst to (2) års arbeidserfaring.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium, og består av to emner:

UTVA6100: Ungdom og motivasjon, muligheter og mestring, 15 studiepoeng

UTVA6200: Karrierelæring og livsmestring, 15 studiepoeng

Studiets innhold konsentreres om utvikling av veiledningskompetanse hos den enkelte student med å legge til rette for karrierelæring og livsmestring på egen arbeidsplass/aktuell arbeidsplass. I det første emnet vektlegges det individuelle perspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og systemperspektivet og hvordan man kollektivt kan arbeide på egen arbeidsplass med karrierelæring og livsmestring.

Emnene bygger på hverandre og må tas i rekkefølge slik at gjennomføring av første emne, UTVA6100 (eller tilsvarende), er en forutsetning for å kunne ta det andre emne, UTVA6200.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet fordrer tilstedeværelse og deltakelse. Innhold og arbeidsmåter i studiet fordrer tilstedeværelse og deltakelse. Undervisningsmetodene som benyttes er forelesninger med introduksjon av faglige temaer, nettforelesning, dialog, gruppearbeid, erfaringsdeling, litteraturstudier og praktiske øvelser.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidskrav knyttet til utprøvinger på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen veilederrolle i samhandling med ungdom og voksne over sentrale problemstillinger som er relevante for å legge til rette for karrierelæring og livsmestring. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre som kan bidra til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjente før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og kollegaer, og ved tilstedeværelse på samling. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse på samlingene. Fravær utover 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Se nærmere informasjon i emneplanene.

Godkjent av prodekan for utdanning 25. juni 2014

Redaksjonelle endringer 23.06.2017

Endringer godkjent av prodekan LUI 20.02.2019

Godkjent av prodekan for utdanning 17. desember 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Endringer godkjent i UU 13.11.2023