Traffic Education Programme description

Videreutdanning i trafikkpedagogikk bygger på trafikklærerutdanningen og er utviklet for å styrke kandidatenes trafikale kompetanse. Fullført studium kan føre til bachelorgrad i trafikkpedagogikk og gir muligheter for videre akademisk karriere.

Myndighetene prioriterer stadig høyere formalkompetanse hos trafikklærere og andre for å realisere målene om reduksjon av trafikkulykker. Ved å utdanne yrkesutøvere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen, og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken (nullvisjonen), utgjør utdanningen en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet.

Utdanningen skal tilføre samfunnet høyt kvalifiserte yrkesutøvere med et tverrfaglig perspektiv. Samtidig styrker utdanningen arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere trafikantrettete tiltak i offentlig og privat regi på system-, gruppe- og individnivå innenfor myndighetenes strategi for bedre sikkerhet i vegtrafikken.

Studiet skal bidra til å utvikle faglig nysgjerrighet, høy integritet og yrkesbevissthet i det trafikkpedagogiske fagmiljøet. Studiet videreutvikler kandidatenes pedagogiske, vitenskapelige, tekniske, sosiale og etiske kompetanse samt endrings- og utviklingskompetanse.

En betydelig del av utdanningen retter seg mot veiledningsfaget og den digitale utviklingen, og sikrer således faglig dyktige yrkesutøvere som kan både forme trafikkmiljøet og at den enkelte bilfører innehar en godt utviklet sikkerhetskultur.

Etter fullført studium vil kandidater med 2-årig trafikklærerutdanning fra OsloMet få tildelt graden Bachelor i trafikkpedagogikk. Kandidater med trafikklærerutdanning fra andre institusjoner eller fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, kan søke om å få tildelt graden. En bachelorgrad kvalifiserer til videre studier på masternivå, blant annet masterstudiet i yrkespedagogikk.

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

• Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om metoder, teknikker og verktøy i trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og trafikkfaglige spørsmål, også rettet mot elever med spesielle behov
• har forståelse for mangfold og flerkulturelle perspektiver
• har kunnskap om hvordan individuell veiledning og gruppeveiledning kan brukes i læreprosesser
• har kunnskap om sentrale teorier om læring, undervisning, rådgivning og veiledning
• har innsikt i veilederrollen, både i individuell veiledning og gruppeveiledning, samt av personer med spesielle behov
• har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i det trafikkpedagogiske fagområdet
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• har oppdatert og relevant trafikkfaglig kunnskap
• har kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om hvordan digitale verktøy kan benyttes til trafikkopplæring og trafikksikkerhetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelever
• kan vise trafikale ferdigheter på høyt nivå og gjennomføre instruksjon og veiledning av kjøreelever, også med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektarbeid
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
• har kommunikative ferdigheter relatert til veilederrollen, spesielt rettet mot personer med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere individuelle veilednings- og gruppeprosesser, samt endrings- og utviklingsprosesser
• kan støtte og utfordre trafikklæreren og andre i sin fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
• har kompetanse for analytisk arbeid med trafikksikkerhet og trafikkopplæring i offentlig og privat regi
• kan holde seg oppdatert om samfunnsdebatten og ha kjennskap til hvordan trafikksikker og miljøvennlig vegtrafikk kan videreutvikles
• har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veilederrollen
• kan gjennomføre litteratursøk og forstå, vurdere og ta stilling til nyere forskningsresultater

Studiet er bygget opp med fokus på sentrale temaer som felles basisfag innen trafikk- og yrkespedagogikk, og gir mulighet for spesialisering som reflekterer behov i trafikkopplæringen og i sikkerhetsarbeid. Det kan være knyttet til elever med spesielle behov, aldring, flerkulturelt mangfold m.m.

Pedagogisk individuell veiledning i trafikkopplæringen, TLP6100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter.

Individuell veiledning omhandler grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen, og omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for (praksis)studenten og den nyutdannedes situasjon. Det er fokus på veiledning av enkeltindividet.

Spesialpedagogikk og mangfold i trafikkopplæringen, TLP6200, (15 SP)

Det er mange mennesker med spesielle behov i dagens samfunn. Denne delen legger vekt på å gi studenten kompetanse i trafikkopplæring av elever med særskilte behov for tilrettelegging, og retter fokuset mot utvalgte grupper med særskilte fysiske og mentale behov, samt grupper som trenger språklig tilrettelegging.

Pedagogisk gruppeveiledning i trafikkopplæringen, TLP7100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter. Studentene vil arbeide med veiledningsmetoder rettet spesielt mot grupper med veisøkere. Veiledning av grupper handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser i grupper, metoder og modeller i veiledning og gruppen som læringsarena. Emnet tar også for seg organisasjons- og systemkunnskap og det å være en del av et kollegium.

Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid, TLP7200, (15 SP)

For å møte framtidens behov for trafikkopplæring, med fokus rettet mot et samfunn og et trafikksystem i rask endring, vil denne delen av utdanningen gi studentene innsikt i prosesser og mekanismer i utviklingen, og gi bedre forutsetninger for å møte utviklingen og forme framtidens trafikklærere. Sentrale temaer i emnet er:

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning
• IKT og digitale verktøy i undervisningen
• trafikkpsykologi og elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet rettet mot seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer forskning og for trafikksikkerhetsarbeidet

Forsknings- og utviklingsarbeid

• kjennskap til grunnprinsipper innen forskningsmetoder som kan anvendes for å belyse trafikkfaglige problemstillinger
• kvalitet og etikk i utviklingsarbeid
• gjennomføre et utviklingsarbeid

Det skal være praksis på alle nivå i grunnopplæringen: grunnskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring. I tillegg tilbys alternativ praksis i en avgrenset del av praksisen ved institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Dette kan være i barnehage, på folkehøgskole eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet.

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse. Praksislærer ute i grunnopplæringen eller ved alternative praksissteder tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, undervisningsfag og praksisopplæringen, og det skal være en gradvis progresjon i de faglige utfordringene studentene møter i praksisstudiene.

Praksisopplæringen er obligatorisk og er på til sammen 130 dager, fordelt over hele studieløpet. I syklus 1 er det 90 dager med praksis, mens det i syklus 2 er 40 dager. Praksisstudiene er veiledet og vurdert.

Nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i emneplanen for praksis.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle praksisperiodene i syklus 1 og syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksis: Dersom praksis ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).

Målgruppe for studiet er yrkesfaglærere og fellesfaglærere som har veiledningsoppgaver overfor yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og kolleger i skole og opplæringsbedrift.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle emneansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til en ny innlevering/utførelse. Hvis det er unntak for dette, så står det i den enkelte emneplanen. Studenten må da selv avtale ny innlevering/utførelse av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder fag- og emneplaner i de aktuelle fagene.

Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning. Den praktisk-metodiske aktivitetslæren, er vanskelig å gjennomføre om ikke mesteparten av studentgruppen er til stede. Den studentaktive undervisningen tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av emneansvarlig. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med f.eks. sykemelding, gir ikke fritak for krav om deltakelse og kompensatorisk arbeid.

I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder de krav om deltakelse som er beskrevet i de aktuelle fag- og emneplanene.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Dette har to hensikter; å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering og gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres senere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.