Traffic Education Programme description

Videreutdanning i trafikkpedagogikk bygger på trafikklærerutdanningen og er utviklet for å styrke kandidatenes trafikale kompetanse. Fullført studium kan føre til bachelorgrad i trafikkpedagogikk og gir muligheter for videre akademisk karriere.

Myndighetene prioriterer stadig høyere formalkompetanse hos trafikklærere og andre for å realisere målene om reduksjon av trafikkulykker. Ved å utdanne yrkesutøvere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen, og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken (nullvisjonen), utgjør utdanningen en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet.

Utdanningen skal tilføre samfunnet høyt kvalifiserte yrkesutøvere med et tverrfaglig perspektiv. Samtidig styrker utdanningen arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere trafikantrettete tiltak i offentlig og privat regi på system-, gruppe- og individnivå innenfor myndighetenes strategi for bedre sikkerhet i vegtrafikken.

Studiet skal bidra til å utvikle faglig nysgjerrighet, høy integritet og yrkesbevissthet i det trafikkpedagogiske fagmiljøet. Studiet videreutvikler kandidatenes pedagogiske, vitenskapelige, tekniske, sosiale og etiske kompetanse samt endrings- og utviklingskompetanse.

En betydelig del av utdanningen retter seg mot veiledningsfaget og den digitale utviklingen, og sikrer således faglig dyktige yrkesutøvere som kan både forme trafikkmiljøet og at den enkelte bilfører innehar en godt utviklet sikkerhetskultur.

Etter fullført studium vil kandidater med 2-årig trafikklærerutdanning fra OsloMet få tildelt graden Bachelor i trafikkpedagogikk. Kandidater med trafikklærerutdanning fra andre institusjoner eller fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, kan søke om å få tildelt graden. En bachelorgrad kvalifiserer til videre studier på masternivå, blant annet masterstudiet i yrkespedagogikk.

Målgrupper er trafikklærere og andre som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver, for å sikre videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes nullvisjon. Studiet vil kunne kvalifisere for saksbehandlings-, utrednings- og undervisningsoppgaver i statlig og fylkeskommunal forvaltning, skoleverket, offentlige og private organisasjoner og virksomheter

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

• Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om metoder, teknikker og verktøy i trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og trafikkfaglige spørsmål, også rettet mot elever med spesielle behov
• har forståelse for mangfold og flerkulturelle perspektiver
• har kunnskap om hvordan individuell veiledning og gruppeveiledning kan brukes i læreprosesser
• har kunnskap om sentrale teorier om læring, undervisning, rådgivning og veiledning
• har innsikt i veilederrollen, både i individuell veiledning og gruppeveiledning, samt av personer med spesielle behov
• har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i det trafikkpedagogiske fagområdet
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• har oppdatert og relevant trafikkfaglig kunnskap
• har kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om hvordan digitale verktøy kan benyttes til trafikkopplæring og trafikksikkerhetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelever
• kan vise trafikale ferdigheter på høyt nivå og gjennomføre instruksjon og veiledning av kjøreelever, også med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektarbeid
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
• har kommunikative ferdigheter relatert til veilederrollen, spesielt rettet mot personer med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere individuelle veilednings- og gruppeprosesser, samt endrings- og utviklingsprosesser
• kan støtte og utfordre trafikklæreren og andre i sin fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
• har kompetanse for analytisk arbeid med trafikksikkerhet og trafikkopplæring i offentlig og privat regi
• kan holde seg oppdatert om samfunnsdebatten og ha kjennskap til hvordan trafikksikker og miljøvennlig vegtrafikk kan videreutvikles
• har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veilederrollen
• kan gjennomføre litteratursøk og forstå, vurdere og ta stilling til nyere forskningsresultater

Det veksles mellom ulike arbeids- og undervisningsformer i emnet. Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Studiet er et deltidsstudium og gjennomføres over 4 semestre. Det organiseres gjennom fysiske studiesamlinger, digitale samlinger og hybride løsninger. Det gjennomføres studiearbeid mellom samlingene og innlevering av skriftlige arbeider.

Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet. Det vil bli benyttet varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid, rollespill, framføringer og arbeid med prosjekt. Involvering av studentene og utnyttelse av deres erfaringer vil bli tillagt stor vekt i studiearbeidet.

Studiet er temabasert og tverrfaglighet vektlegges ved at undervisningen i de ulike emnene vil bli relatert til hverandre for å få studieprogrammet til å framstå på en helhetlig måte. Det legges vekt på kritisk refleksjon, faglig integritet og respekt for andres syn.

Et helhetlig læringssyn prioriteres og læring gjennom ulike prosjekter vil være en dominerende arbeidsmåte. Prosjektene vil kunne være både eksternt og internt initiert og tverrfaglige, slik at utfordringene i det trafikkfaglige arbeidet behandles helhetlig.

IKT og digitale verktøy i kommunikasjon og læringsarbeid vil bli brukt gjennom hele studiet med målsetning om å øke studentenes digitale kompetanse. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC.

Gjennom Minimum European Requirements for driving Instructor Training (MERIT) har EU utarbeidet grunnlaget for trafikklærerutdanning i Europa. I EU arbeides det med trafikkfaglige spørsmål og utredninger ved flere universiteter og fagmiljøer.

Det tilrettelegges for studentutveksling ved trafikkfaglige institusjoner/studiemiljøer i utlandet som ledd i utviklingsprosjekt i fjerde semester.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2020, og nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, godkjent av Universitets- og høgskolerådet 21. januar 2021.

Lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag, er en femårig profesjonsrettet og integrert lærerutdanning på masternivå. Utdanningen skal kvalifisere til å arbeide som lærer i grunnopplæringen, til å fremme kvalitet i opplæringen og til å drive kontinuerlig profesjonell utvikling i skolen. Fullført studium kvalifiserer også til å søke på relevante ph.d.-studier.

Kroppsøving og idrettsfag er masterfaget i denne lærerutdanningen (undervisningsfag 1). Kroppsøving er et obligatorisk og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole. I lærerutdanningen skal studentene også velge ett annet undervisningsfag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2), to undervisningsfag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2 og 3) eller ett undervisningsfag (undervisningsfag 2) og studentutveksling på 30+30 studiepoeng. Samlet sett kvalifiserer utdanningen for å undervise på alle trinn i grunnopplæringen og på idrettsfag. Men gjennom valg av undervisningsfag 2 og eventuelt undervisningsfag 3, får studentene en grad av spesialisering rettet inn mot ulike trinn i grunnopplæringen.

I denne lærerutdanningen blir studentene kvalifisert til å drive undervisning og vurdering som er inkluderende, inspirerende og utviklende for elever på alle trinn. De kan tilrettelegge for trygge læringsmiljø og samarbeide med andre lærere, foreldre/foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere. Studentene lærer å tilrettelegge for gode lærings- og danningsprosesser og til å drive forsvarlig undervisning både inne, i ulike utemiljø, til forskjellige årstider og i, på og ved vann.

Gjennom å integrere profesjonsfag og undervisningsfag i de ulike emnene, blir studentene kvalifisert til å kunne videreutvikle sin egen undervisningspraksis og profesjonsutøvelse i lys av forskning og skiftende styringsdokumenter, slik som nye læreplaner. Studentene skal også utvikle evne til etisk refleksjon, kreativitet, kritisk vurdering og problemløsning. Som profesjonelle yrkesutøvere vil de, alene og sammen med andre, kunne drive variert og motiverende undervisning ut fra et profesjonsetisk grunnlag tuftet på likestilling, mangfold og inkludering. De vil også kunne gjennomføre og rapportere forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

Det er en progresjon og sammenheng mellom syklus 1 (1.-3. studieår) og syklus 2 (4.-5. studieår) i utdanningen når det gjelder profesjonskompetanse, praksis, FoU-kompetanse, vurderingskompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Praksis er en sentral del av studiet og er integrert med undervisningsfagene i alle studieårene i utdanningen. Studentene følger praksis i det faget de til enhver tid tar. Det betyr at studentene har praksis i kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1), undervisningsfag 2 og eventuelt i undervisningsfag 3.

Fullført og bestått studium kvalifiserer for vitnemål for graden «Master i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag».

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.