Driving teacher Programme description

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.

Opptakskrav er:

• generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret

Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• kunst og formidling
• mote og produksjon

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, presentasjons- og dokumentasjonsteknikker, teori og entreprenørskap.

I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med en bacheloroppgave.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden Bachelor i kunst og design, med fordypning i kunst og formidling eller mote og produksjon. Bachelor's Programme in Art and Design: Art and Dissemination or Fashion and Industry.

Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre år normert studietid).

Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, kunstformidling,presentasjonsteknikker, visualisering av idéer i skapende prosesser og teoretisk refleksjon. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av studiets femte semester. Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier og kulturskoler.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualisering, digitalt og materielt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver.

Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• bruk av IKT

Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.

Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent praksisveileder. Praksis er veiledet og vurdert, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksisopplæringen består av fire praksisperioder og omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning samt veiledning i bil og klasserom.

Vurdering av veiledet praksis

Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom praksisveileder ved praksisskolene og faglærer ved OsloMet. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, og inneværende praksisperiode må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i neste semester.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for trafikklærerutdanningen, i denne er innhold, fokus og oppgaver i de fire praksisperiodene nærmere beskrevet.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet om tilstedeværelse. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet må tas igjen snarest mulig, og senest innen utgangen av semesteret.

Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet (se Retningslinjer for praksisopplæring ved trafikklærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til «Ikke bestått» i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte semester, men får ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til «Bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til «Ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes j.fr Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre semesteret, men kan ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første semester må være bestått før studenten kan fortsette i andre semester, tilsvarende krav gjelder for alle semestrene i utdanningen.

Studiet inneholder fire praksisperioder:

TLBPRA1, minimum 20* dager observasjonspraksis og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i første semester, må være bestått for å kunne starte i andre semester

TLBPRA2, minimum 30* dagers undervisningspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i andre semester, må være bestått for å kunne starte i tredje semester

TLBPRA3, minimum 20* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i tredje semester, må være bestått for å kunne starte i fjerde semester

TLBPRA4, minimum 30* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i fjerde semester

*Det er satt opp som minimum, hvorvidt studenten har behov for flere dager vurderes av faglærer og praksislærer.

Politiattest og helseattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoleler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning at trafikklærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie, teori og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk

Bachelorstudiet i kunst og design, med studieretningene kunst og formidling og mote og produksjon, er bygd opp av flere emner med avsluttende praktisk og skriftlig-teoretisk eksamen (se under).

I studieretningen mote og produksjon skal studenten ut i praksis i andre studieår, mens studenten skal ut i praksis i tredje studieår i studieretningen kunst og formidling. Praksisperioden er på om lag 10 uker. Studenten må innordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet.

Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.

Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene.

Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Undervisningsplaner

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.