Driving teacher Programme description

Studiet Norsk som andrespråk er et ledd i internasjonaliseringen av det norske samfunnet. Økt kunnskap om andre etniske grupper, innsikt i hva det vil si å praktisere et annet språk enn sitt morsmål i opplæringssammenheng, vil øke forståelsen for de utfordringer som mennesker møter i en verden med økt mobilitet og internasjonalisering. Bevissthet om at språk er kulturrelatert, og at ikke alle mennesker forstår tekst- og sjangerbegrepet på samme måte, kan fremme toleranse for mennesker på tvers av landegrenser. Forståelse av ulike samhandlingsmønstre i et flerkulturelt perspektiv, kan bidra til større åpenhet og aksept for inkludering av mennesker uavhengig av etnisk bakgrunn i et samfunn. Å stimulere til samarbeid og toleranse mellom elever i en flerkulturell skole, vil også åpne for større toleranse mellom ulike etniske grupper i et internasjonalisert arbeidsliv og et flerkulturelt samfunn

Gjennom hele studiet gis tilbakemeldinger over nett på studentoppgaver. Arbeidskravene i de enkelte emner må være godkjent av høgskolen før studenten kan gå opp til eksamen.

• eksamen i NOR6611 er individuell hjemmeeksamen, syv dager
• eksamen i NOR6621 er skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer

Det framgår av emneplanene mer detaljert informasjon om den enkelte eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler samt forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

• Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008
• Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012
• Redaksjonelle endringer 22. oktober 2019

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. Studiet består av følgende fire emner:

• Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• bruk av IKT

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, justert etter revidert forskrift fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juli 2023.

OsloMet utdannar dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.

I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.

Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet, som barnevernspedagogutdanninga, helsesjukepleiarutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst eigen profesjon. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.

Målgruppa for studiet er personar som ønsker å arbeide som grunnskulelærarar på 5.-10. trinn.

Generell studiekompetanse.

Det er ikkje mogleg å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere lærarar til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn som er prega av mangfald og endring. Når det gjeld mangfaldsomgrepet, er det ei brei tyding av omgrepet som vert lagt til grunn. Det omfattar mangfald av kultur, religion, livssyn, bakgrunn, språk, kjønn, seksuell orientering, funksjonalitet og identitet. Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10):

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
• har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
• har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
• har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
• har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
• har inngåande kunnskap om læringsteori og utviklinga, danninga og læringa til barn og unge i ein skule og eit samfunn prega av mangfald
• har kunnskap om barn og unge i vanskelege livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og rettane til barn og unge i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
• kan setje i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggjande ferdigheiter og fag
• kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
• kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerleg utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigahand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing
• kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen, bidra til forståing av statusen til samane som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
• beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
• kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
• kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa