Interpersonal competences in upper secondary education and training Programme description

Relasjonskompetanse i videregående opplæring er et studium som har til hensikt å videreutvikle studentenes kompetanse om hva som hemmer og hva som fremmer gode relasjoner i møte med ungdommer og ungdomskulturen, noe som igjen kan bidra livsmestring for elevene. Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter i samspillsprosesser, reflektere rundt ulike etiske utfordringer og anvende egen eller annen egnet arbeidsplass som lærings - og utviklingsarena.

Studiet vektlegger praktisk arbeid for å utvikle studentens egen relasjonskompetanse. Samtidig skal studentene bidra til skolebasert kompetanseutvikling ved å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer på skolen/arbeidsplassen.

Studietilbudet er utviklet i forbindelse med den nasjonale strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfaglærere vektlegger blant annet lærerens evne til å danne gode relasjoner til sine elever. Ved siden av å ha solid fagkompetanse og være gode formidlere, må lærerne forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Stortingsmeldingen 28 (2015-2016), Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker at gode relasjoner mellom lærere, elever og skolens ledelse gir et godt læringsfellesskap og at mye læring foregår gjennom samhandling og sosialt samspill.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har kunnskap om ungdom, identitet og danning i et individuelt og systemisk perspektiv
• har inngående kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer utvikling av gode relasjoner
• har kunnskap om relasjonskompetanse i lys av kulturelt mangfold

Ferdigheter Studenten

• kan analysere og videreutvikle egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer
• kan initiere og lede prosesser om utvikling av relasjonskompetanse i videregående opplæring
• kan legge til rette for motivasjon og mestring hos elevene

Generell kompetanse Studenten

• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• utviser etisk og moralsk ansvar, samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og kompetanseutvikling som profesjonsutøver

Studiet består av to emner:

• RELA6000 Relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer, 15 studiepoeng
• RELA6100 Relasjoner i samarbeid og konflikt, 15 studiepoeng

RELA6000 vektlegger utvikling av studentenes egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse av ungdomskulturen og økt kompetanse i å jobbe med elevenes identitet og danning. Samtidig skal studentene bidra til å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer i videregående opplæring.

RELA6100 vektlegger utvikling av studentenes relasjoner i samarbeid og konflikter. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse for sosial og emosjonell kompetanse i et læringsmiljø preget av mangfold. Samtidig skal studentene bidra i ledelse av læring og utviklingsprosesser i et systemperspektiv.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

RELA6000 danner grunnlag for RELA6100, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Studietilbudet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere. Undervisningen i studiet går over to semestre.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i lærerutdanningen er at studentene skal ha en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og at de skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte. Kjerneelementene i læreplan i matematikk fellesfag for trinn 1–10 i 2020, vil være grunnlaget når studentene skal utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. De skal kunne forstå, vurdere og beskrive elevenes læringsprosesser og kunnskapsutvikling i matematikk. Overganger mellom hovedtrinnene blir vektlagt under undervisningen.

Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Her vil kjerneelementene være styrende.

Utforsking handler om å finne mønster og sammenhenger og kunne diskutere seg fram til en felles forståelse. Problemløsing er å utvikle en metode for å løse et problem som ikke er kjent fra før.

Å modellere er en beskrivelse av virkeligheten ved hjelp av et matematisk språk og kritisk vurdere om modellen er gyldig som anvendelse. Resonnering og argumentasjon er å kunne forstå og vurdere matematiske tankerekker og videre utforme egne resonnement både for å forstå og løse et problem.

Å abstrahere og generalisere handler om å kunne se sammenhenger og strukturer, utvikle symbolspråk og formalisere ved å bruke algebra.

Det er også viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær utover 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Ved klage på karakter etter gruppeeksamen kan klage framsettes av enkeltstudenter eller hele gruppen. Evt ny karakter gjelder for den studenten/de studentene som har klaget.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i matematikkundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.